Menstruasjon er mystisk, skambelagt og sjelden omtalt i historiske kilder. For å lære hvordan kvinner håndterte denne blodige utfordringen i middelalderen, må vi se på det arkeologiske materialet. Arkeolog Sunniva Wilberg Halvorsen har studert sanitærprodukter fra en middelaldersk latrine i Tønsberg.
Forskning
NIKU forsker på kulturarv og hvordan vi tar vare på kulturminner. Instituttet dekker en stor bredde av fagdisipliner som arkitektur, sosiologi, etnologi, samfunnsgeografi, arkeologi og konservering, i tillegg til realfag og teknologi.
NIKUs forskning
I NIKU forsker vi på kulturarv og hvordan vi tar vare på kulturminner. Her kan du lese mer om hvilke tema vi prioriterer.
Publikasjoner
NIKUs forskere og fagfolk publiserer artikler, rapporter og bøker innenfor et bredt spekter av kulturminnefeltet. Her finner du informasjon og nyheter om NIKUs publikasjoner.
NIKUs europastrategi 2022-2026
NIKU er det eneste norske forskningsinstituttet med hovedfokus på kulturarv. NIKUs forskere arbeider med denne tematikken gjennom anvendt forskning og noe grunnforskning, for å løse komplekse problemstillinger på tvers av sektor og fag.
Prosjekter
Beyond Colour: Aesthetics, Craft and Splendour in Medieval Church Art of the North (BEACON)
Daterer Akershus slott med OSL-metode
Memento Restauratum! Historiske restaureringer av kirkeinteriører i Norge
Urban Origins: Archaeologies of urbanisation and urban life in early medieval Norway
Viking Nativity: Gjellestad Across Borders
Hvordan skåne kulturminner fra klimaendringene (MICHON)
Forskning på steinalderhuler for å forstå klimaendringene (Arcave)
Jernalderens maktsenter på radaren
Omstridt kulturarv (YCON)
Siste nytt
En myte at kvinnene i middelalderen blødde fritt uten beskyttelse
Mongolske gjetere møter nye utfordringer. Samarbeid er avgjørende for å løse dem
Mongolske gjetere samarbeider i gjetergrupper, kjent som khot ail, som har røtter fra 1100-tallet. Samarbeidsformen har fått ny relevans i møte med klimaendringer og urbanisering.
Ukjent middelalderruin funnet på Selja kloster- og helgenanlegg
En ukjent middelalderbygning har dukket opp bare meter fra Selja kloster. Funnet kan kaste nytt lys over livet og aktiviteten på øya i klostertiden
100 år med ansvar for Svalbards kulturarv: nå renner tiden ut
Svalbards kulturmiljø og kulturminner, som Norge har et ansvar for å forvalte på vegne av det internasjonale samfunnet, ødelegges nå raskt av klimaendringer og «siste sjanse»-turisme.
FoU-prosjekt: Undersøker ulike metoder for digital formidling av hellemalerier
I 2024 fikk NIKU, NTNU Vitenskapsmuseet og Møre og Romsdal fylkeskommune støtte av Riksantikvaren til en Forsknings- og utviklingsprosjekt (FoU) for digital formidling av bergkunstlokaliteter. En tverrfaglig gruppe med eksperter har eksperimentert og utprøvd ulike digitale metoder, med mål om å bedre kunne formidle og ta vare på skjør og utilgjengelig bergkunst. Prosjektet ble finansiert av Riksantikvaren.
Hamarkaupangen: Nå er georadarresultatene bekreftet!
Endelig kommer fysiske spor av Hamarkaupangen fram! Byen som Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) påviste ved hjelp av georadar i fjor sommer, dukket denne uken opp i form av en husvegg under 70 cm med bryggestein. Funnet er gjort i en pågående utgravning som utføres av NIKU og Anno museum.
Hva skjuler Jellhaug?
Norges nest størate gravhaug ligger et steinkast fra der Gjellestadskipet ble funnet. Nye georadarundersøkelser og prøveboringer har gitt forskere verdifull innsikt i haugens oppbygning og avslører når den ble bygget.
Hvalfangergravene på Svalbard trues av klimaendringer
Graver fra hvalfangertiden på 1600- og 1700-tallet smelter frem fra permafrosten og raser ut i havet. Forskningsprosjektet Skjeletter i skapet undersøker hvor fort nedbrytningen går.
Ny bok fra NIKU: – De siste ti årene har vært en gullalder for kunnskap om det gamle Oslo
Arkeologiske utgravinger i Oslo har gitt ny kunnskap om osloborgernes liv i middelalderen. I boka «Det gamle Oslo 1000–1624» kan man lese om alt fra byens fysiske utforming til innbyggernes hverdag, helse og religiøse liv.
Mannen i brønnen på Sverresborg var blond, blåøyd og fra Agder
Analyser av skjelettet som ble hentet ut av brønnen på Sverresborg i Trondheim i 2016 kaster nytt lys over en dramatisk historie fra kong Sverres saga. Nå vet forskerne hvor gammel mannen var, hvordan han så ut og hvor i Norge han var fra.