Urban Origins: Archaeologies of urbanisation and urban life in early medieval Norway

Hva kan arkeologien fortelle om Norges eldste byer og hvordan det tidlige bylivet utviklet seg?

En rekke arkeologiske utgravninger i våre middelalderbyer – særlig Trondheim, Bergen, Oslo og Tønsberg – har produsert et mangfold av materielle levninger etter bylivet i middelalderen, alt fra bygningsfundamenter og gater til hverdagslige gjenstander. Også spor etter den før-urbane bosetningen og jernalderlandskapet som fantes der de eldste urbane sentrene vokste frem er blitt kartlagt. Dette materialet kan gi ny innsikt om årsakene bak fremveksten av disse nye sosiale miljøer, og hvordan menneskene som samlet seg på disse stedene levde sine liv.

Forsker på prosessene bak urbaniseringsfenomenet

Med utgangspunkt i materiale fra Trondheim og Bergen, skal røttene til tidlig urbanisering i jernaldersamfunnets organisering av landskapet undersøkes. Utgjorde urbaniseringen et omfattende brudd med eksisterende sosiale nettverk og praksiser, eller kan vi spore kontinuitet mellom den eldre agrarbosetningen og bysamfunnene? Videre vil utviklingen av en særegen urban levemåte utforskes ved å sette søkelys på enkelte praksisområder. Hvordan kom nye former for makt og autoritet til uttrykk materielt i bylandskapet? Hva sier nye «urbane» byggemetoder om bruken av naturressurser og menneskelig kompetanse? Hvilken betydning hadde de for byenes økonomi? Kan vi øyne fremveksten av nye praksiser tilknyttet døden og begravelser i de nye bysamfunnene?

Prosjektet skal fremme ny kunnskap om de samfunnsprosessene, nettverkene og praksisene som bidro til tidlig urbanisering. Ved å benytte nytt materiale, analytiske metoder og teoretiske tilnærminger, vil urbaniseringsprosjektet bidra med et norsk perspektiv på dette globale fenomenet.

  • Status
    Under arbeid
  • Tidsperiode
    2021 - 2023
Chris McLees

Kontakt oss

Chris McLees svarer på henvendelser om prosjektet

Kontakt

Arbeidspakker:

Arbeidspakke 1:

Fra gård til by: materialiteter av sosiale praksiser ved overgangen mellom det rurale og det urbane

Arbeidspakken skal utforske årsakene bak den tidlige urbaniseringen i Trondheim og Bergen i langtidsperspektiv ved å undersøke bosetningens karakter på disse steder i jernalderen. Hva var disse stedene før byene, og hvilke aktiviteter fant sted her? Utgjorde urbanisering et betydelig brudd med eldre samfunnsnettverk og praksiser, eller kan vi spore kontinuiteter mellom agrarbosetningen og de eldste byanleggene? Arkeologiske og toponymiske kilder og tilnærminger skal brukes til å se nærmere på innholdet og organiseringen av det fysiske og sosiale landskapet ved overgangen jernalder – tidlig middelalder. Dette langsiktige perspektivet er viktig for vår forståelse av overgangen fra en «pre-urban» til en «urban» levemåte.

Særlig fokus legges på forholdet mellom de nye byanleggene og eldre nærliggende sentrale steder; nærmere bestemt Nidaros/Lade og Bergen/Årstad. Målet er å bygge bro mellom det tradisjonelle skillet mellom forskning på jernalderens sentrale steder og middelalderens byer, samt produsere ny kunnskap om de utvalgte stedene.

Arbeidspakke 2:

Byggepraksiser i tidlig Trondheim: den profane tømmerarkitekturen og byøkonomien

En ny arkitektonisk form – laftebygningen – er nært knyttet opp til etableringen og veksten av bymiljøene i Nord-Skandinavia fra slutten av 900-tallet. Denne nye byggetradisjon krevde tilgang til store mengder tømmer og dyktige håndverkere.

Arbeidspakken har som mål å utforske laftebygninger og deres ressursbruk som indikatorer på omfanget av samfunnsøkonomiske investeringer i tidlig Trondheims bygningsmasse og velstanden til byens innbyggere.

Hva krevde denne nye «urbane» byggepraksisen i form av investeringer av naturressurser og menneskelige ressurser? Arkeologisk dokumenterte bygningsrester vil bli brukt til å utforske tekniske og samfunnsøkonomiske aspekter ved byggteknikkens innføring og utvikling. Målet er å utarbeide en modell av verdiene – både menneskelige og økonomiske – som er representert i den urbane bebyggelsen. Dette oppnås ved å beregne mengder av bygninger, deres størrelser, tekniske standarder og romlige organisasjon, samt arbeidskraften, håndverkerkompetansen og typer og volumen av tømmer som ble benyttet.

Arbeidspakke 3:

Begravelser, tro og sosiale praksiser i tidlig Trondheim og Bergen

Graver og gravskikker er viktige kilder til informasjon om rituelle praksiser og samfunnsorganisering, samt identitet, mobilitet, demografi og sosial og økonomisk status. Med innføringen av kristendommen i Norge ble begravelsespraksisen mer homogen, med mindre forseggjorte og differensierte materielle uttrykk for samfunnsrang. Variasjoner forekommer imidlertid, noe som kan gi innsikt i bredere sosiale, kulturelle og religiøse endringer.

Arbeidspakken vil utforske samfunnsendringer ved overgangen til den nye troen og den nye urbane levemåten i tidlig Bergen og Trondheim. Kan vi skjelne nye og særegne «urbane» sosiale praksiser i begravelser i tidlig kristne kirkegårder i disse byer?

Utgravde arkeologiske og humanosteologiske materiale kombineres for å identifisere romlige, materielle og kroppslige manifestasjoner av sosiale praksiser. Materialet undersøkes på flere kontekstuelle nivåer – nemlig kirkegården, graven og kroppen. Dette gjøres for å få fram kompleksiteten i praksiser tilknyttet døden og begravelse, og deres innvikling med trossystemer og samfunnspraksiser i det nye sosiale miljøet. Studien understreker dermed viktigheten av å relatere begravelser tett til deres sosiale, romlige og kronologiske kontekster, for å kunne identifisere de små variasjonene i begravelsespraksiser som kan være knyttet til nye urbane praksiser

Arbeidspakke 4:

Maktens materialiteter i Trondheims tidlig urbane landskap

De norske middelalderbyenes fremvekst tilskrives vanligvis en «ovenfra og ned» sentralisering gjennomført av monarkiet og kirken. Byenes utforming fra 1000-tallet av kan tolkes som en ‘territorialisering’ eller ‘materialisering’ av diskursene, ideologiene og praksisene til sekulære og religiøse autoriteter, og en overgang fra personlige til formaliserte maktnettverk.

Hvilke maktrelaterte nettverk og praksiser fantes i tidlig Trondheim fram til ca. 1150, og hvordan bidro de til utformingen av den urbane topografien og det kollektive bylivet? For å besvare dette vil arbeidspakken undersøke romlige organisering, strukturelle levninger og materiellkultur i to forskjellige bymiljøer.

Vi skal undesøke det segregerte maktsenteret som vokste frem sør for byen der Domkirken står i dag. Her ble et område som opprinnelig inngikk i en vikingtidsgård senere overtatt og bebygd av kongelige og kirkelige institusjoner; nemlig, Harald Hardrådes kongsgård, den eldste bispegården og erkebispegården.

I tillegg skal arbeidspakken se nærmere på utformingen av den eldste delen av byanlegget. Her virker det å være an sterk sammenheng mellom bevisst arealgjenvinning og eksisterende tomter fra tidlig av, og spørsmål om hvorfor land ble gjenvunnet og hvem som har gjenvunnet det vil være sentralt i forskningen. I hvilken grad kan vi oppfatte landgjenvinning som en byutviklingsstrategi nært knyttet til nye maktnettverk i bysamfunnet?

Prosjektgruppe: