Hvordan skåne kulturminner fra klimaendringene (MICHON)

Hvordan kan vi jobbe bedre på kommunalt plan for å skåne kulturminner mot skader fra klimaendringer og ekstremhendelser?  I prosjektet MICHON skal NIKU jobbe for at historiske bygninger får en større plass når beredskap planlegges på kommunalt plan.  

Foto over: Under flommen på Drangsholt i 2017. Foto Tryve Tønnesen.

I et endret klima med mer styrtregn, økt havnivåstigning, stormflo og brannfare er vernede og fredede bygninger stadig mer sårbare. Vi vet at dette er noe som ikke kan løses innenfor kulturminnevernet alene eller på kun ett forvaltningsnivå. Kulturminner som gruppe får ofte ikke nødvendig fokus når man jobber med forebyggende tiltak på kommunalt plan.

Praktisk og tverrfaglig arbeid en nøkkel

I løpet av perioden 2020-2023 vil vi invitere til arbeidsmøter og praktiske øvelser i Kristiansand, Lillesand og Trondheim. Arbeidsmøtene skal utvikles og gjennomføres i tett samarbeid med kommunene, på tvers av enheter, etater og fagfelt.

Casene i prosjektet er Krambukvartalet i Midtbyen og bryggene i Kjøpmannsgata, Trondheim, trehusbebyggelsen i Lillesand, og Drangsholt og Knarestad i Tveit, Kristiansand.

I arbeidsmøtene og øvelsene skal vi se på den spesifikke kunnskapen som kreves for å sikre eldre bygninger mot brann, styrtregn og andre klimarelaterte ekstremhendelser. Målet med samlingene vil være å legge til rette for kunnskapsdeling om tema på tvers, men også å lære hva som skal til av opplæring og veiledning for å få til et godt vern av kulturhistoriske bygg i praksis. Resultatet blir forhåpentligvis en kulturminnevernpolitikk der et aktivt beredskap med kunnskap om den bygde kulturarven får en naturlig forankring i norske kommuners beredskapsplan

Knarestad i Tveit Tovdalselva har gått over breddene sine flere ganger, men bebyggelsen på Knarestad er bygd så den tåler å stå i mot vannmassene. Det samme er ikke tilfelle for bygninger lengre opp i samme elv, på Drangsholt. Foto: Jorid Martinsen, NIKU
Trehusbebyggelse i Lillesand

Forskning på bedre bruk av eksisterende kunnskap

Arbeidet er en del av forskningsprosjektet «Mitigation measures for cultural heritage from natural and anthropic extreme hazards (MICHON)».

Parallelt med det praktiske arbeidet sammen med kommunene vil det foregå forskning. Vi kommer til å kartlegge hvilken kunnskap og metoder som finnes i andre land, som vi også kan dra nytte av i Norge. Hvordan kan man aktualisere internasjonal forskning og allerede eksisterende veiledere slik at de i større grad blir en integrert del av norsk kulturminneforvaltning?

Samtidig vil vi undersøke hvilke grep som har blitt brukt opp gjennom historien i møte med ulike klimautfordringer, og se på hva vi kan lære av historien. Vi vil også snakke med tradisjonshåndverkere og andre med material- og byggekunnskap som er unik for historiske og lokale bygg. Denne forskningen vil forgå før, samtidig som, og etter de praktiske øvelsene og arbeidsmøtene.

Trondheim,_Norway_Foto Matthias Nowak CCBYSA3.0.
Bryggene i KjøpmannsgataØkt nedbør, økt havnivå og flom kan skade bryggene i Kjøpmannsgata i Trondheim. I prosjektet man finne ut hvordan man kan sikre dette kulturmiljøet best mulig mot dette. Foto: Matthias Nowak (CC.BY.SA. 3.0)

Kunnskapsdeling og formidling

En essensiell del av prosjektet er at det vi lærer i løpet av prosjektet skal formidles til de som har det daglige ansvaret for kulturminner og beredskapsplaner i kommunene. Derfor vil vi legge mye energi i å lytte til hva som skal til for at denne kunnskapen kan tas i bruk i de aktuelle kommunene, og lage veiledere og opplæringsmateriell basert på tilbakemeldingene vi får underveis.

Prosjektet vil også avsluttes med en konferanse i 2023, hvor vi inviterer både kommuner, fylkeskommuner, eiere og forvaltere innen kulturminnevernet.

  • Status
    Under arbeid
  • Tidsperiode
    2021-2023
Nina Kjølsen Jernæs

Kontakt oss

Nina er prosjektleder og kan svare på dine spørsmål

Kontakt

Arbeidspakker:

Arbeidspakke 1:

Risikostyring for brann og flom

  • Status
    Under arbeid
  • Tidsperiode
    2021-2022
  • Prosjektleder
    Joel Taylor

I denne arbeidspakken skal vi undersøke hvordan andre land håndterer klimarelaterte farer. Vi skal studere internasjonal forskning på tema, og hvordan man i andre land arbeider med risikoforebygging, og hvordan man har endret praksis over tid. Gode eksempler fra utlandet vil sammenlignes med norske veileder.

Kunnskapen herfra vil tas videre inn i arbeidet med å lage veiledere og guider for norske målgrupper.

Arbeidspakke 2:

Historisk klimatilpasning

  • Status
    Under arbeid
  • Tidsperiode
    2021-2022
  • Prosjektleder
    Maja Granberg

I denne arbeidspakken undersøker vi hvordan bygninger og bygningsmiljøer fra før 1950 har blitt tilpasset lokalklimaet. Vi ser på hva vi kan lære av f.eks. eldre bygningsteknikk, materialvalg og historisk plassering av bygninger og planlegging av bygningsmiljøer i landskap og byer. Formålet er å undersøke om historiske løsninger kan videreføres og brukes i dag når tiltak for å sikre kulturminner mot ekstremhendelser skal tas frem. Vi vil også undersøke hvordan bygninger, bygningsmiljøer og byer i andre deler av verden historisk har blitt tilpasset ekstremhendelser, og om disse tiltakene kan være relevante for norske forhold.

I arbeidspakken gjennomfører vi intervjuer med tradisjonshåndverkere og andre med material- og byggekunnskap som er unik for historiske og lokale bygg. Hensikten med intervjuene er å innhente kunnskap om lokale løsninger for å motstå klimautfordringer i forskjellige deler av landet.

Arbeidspakke 3:

Workshops

  • Status
    Under arbeid
  • Tidsperiode
    2022-2023
  • Prosjektleder
    Annika Haugen

Denne arbeidspakken omfatter fire workshops. To workshops gjennomføres i hver kommune, og de kommer til å fokusere på områder i kommunene med høy kulturhistorisk verdi eller spesielle steder eller bygninger med høy kulturhistorisk verdi. Arealene, stedene eller bygningene velges I tett samarbeide med kommunene og rettes mot utfordringer knyttet til store nedbørsmengder / flom og brann. Tverrfaglig kompetanse fra flere sektorer i kommunene vil delta i workshopene. I tillegg til gjennomførte workshops vil en leveranse fra denne arbeidspakke bli en håndbok for workshopbasert forebyggende arbeid i kommuner.

Arbeidspakke 4:

Praktiske øvelser

Prosjektet innebærer øvelser for håndtering av akutthendelser som gjennomføres ved de utvalgte områdestudiene (case studies). I Trondheim skal vi sammen med kommunen og eiere legge til rette for to øvelser på, enten på stedet eller som skrivebordsøvelser, der en øvelse fokuserer på brann; håndtering, slukking og etterarbeid, mens øvelse to ser på flomsituasjonen og vil fokusere på førstehåndsinnsats og etterarbeid. I Kristiansand legges det til rette for en øvelse på en flomsituasjon, mens i Lillesand vil det være øvelse på håndtering av brannutvikling i tett trehusbebyggelse i bysentrum.

Sammen med workshops i forkant, vil øvelsene gi en pekepinn på praktiske utfordringer, behov for kunnskap om bygningsstrukturer, informasjonsdeling, samarbeid på tvers av enheter og eiere. Resultatet blir sammenfattet med resultater fra gruppediskusjonene til en guide for norske kommuner om forebyggende tiltak og akutt beredskap for verneverdige bygg.

Prosjektgruppe: