NIKUs forskning favner problemstillinger og temaer knyttet til hele instituttets faglige virksomhet.
I en ny monografi undersøkes europeiske helgenskap fra perioden c. 1150-1400 av forskere fra hele Europa. NIKUs Elisabeth Andersen har vært medredaktør sammen med Fernando Gutiérrez Baños og Justin Kroesen til boken «The Saint Enshrined: European Tabernacle-altarpieces, c. 1150-1400».
NIKU utvider sitt internasjonale samarbeidsnettverk med å signere en ny avtale med Universitetet i Stirling, Skottland.
Hva kan vi egentlig vite om hvordan middelalderens mennesker forstod seg selv? NIKUs Stefka Eriksen har invitert middelalderforskere til å leke seg med metoder fra psykologi og kognitiv vitenskap for å komme nærmere middelaldermennesket.
Med ansettelsen av de tre internasjonale forskerne Paloma Guzman, Laia Colomer og Edwin Schmitt styrker NIKU kompetansen på det høyaktuelle forskningstema som migrasjon, urbanisering og klimaendringer i et kulturarvsperspektiv.
Nå er det færre sauer og kyr på Hardangervidda, og det får konsekvenser for landskapet. Myndighetene må høre på folk i området, mener forskere.
NIKU skal lede det nye internasjonale forskningsprosjektet CURBATHERI. Målet med prosjektet er at spor etter historien skal få en større plass i fremtidens byplanlegging, og bidra til mer bærekraftige byer hvor kulturarv har en naturlig plass.
Oppdagelsen av tre haller under bakken i Borre i Vestfold beviser at området har vært enda viktigere i skandinavisk historie enn det forskerne allerede visste, skriver en forskningsgruppe fra NIKU, Vestfold og Telemark fylkeskommune og LBI ArchPro. Funnene ble gjort med georadar, og ble nylig presentert i en forskningsartikkel i tidsskriftet Antiquity.
Geofysiske undersøkelser gjør at man effektivt kan kartlegge arkeologiske funn i et område. Samtidig er kvaliteten på resultatene sterkt avhengig av miljømessige forhold. Derfor skal NIKU sammen med Vestfold og Telemark fylkeskommune forske på hva som er de ideelle forholdene for bruk av georadar.
Havbruksnæringas vekst i Norge og internasjonalt har aktualisert spørsmål om urfolks råderett over sine tradisjonelle bruksområder i sjøen. Urfolk i Norge og Canada har benyttet ulike strategier overfor myndigheter og oppdrettselskap for å øve innflytelse på industriens disponering og bruk av havområder.
Klosterøya i Skien har i løpet av få år blitt omforma fra industriområde til en moderne bydel med skole, kontorer, boliger og kafeer. Hvordan planlegges denne type bytransformasjoner og hvordan vektlegges kulturminner i prosessene? Dette skal forskningsprosjektet ADAPT gå i dybden på de kommende tre åra.