Urbanisering er et tema som har fått mye oppmerksomhet i tidligere norsk og skandinavisk arkeologisk forskning.

Tilgang til nytt arkeologiske materiale, analytiske metoder og teoretiske tilnærminger har de siste årene bidratt til fornyet interesse i urbaniseringsprosessene som pågikk i Skandinavia fra yngre jernalder og fremover.

Prosjektet Urban Origins har hatt som hovedmål å frembringe ny kunnskap om tidlig urbanisering i Norge i perioden 900 til 1150, med utgangspunkt i arkeologiske materiale som har blitt utgravd i middelalderbyene Trondheim og Bergen de siste tiårene.

Materialet har potensiale til å belyse nye aspekter ved fenomenet urbanisering, og prosjektet har utforsket følgende utvalgte temaer og spørsmål:

• Kan vi ane røttene til tidlig urbanisering i jernaldersamfunnets organisering av landskapet?
• Utgjorde urbaniseringen et omfattende brudd med eksisterende sosiale nettverk og praksiser, eller kan vi spore kontinuitet mellom den eldre agrarbosetningen og bysamfunnene?
• Hva sier nye «urbane» byggemetoder om bruken av naturressurser og menneskelig kompetanse?
• Hvilken betydning hadde de for byenes økonomi? Ser vi fremveksten av nye praksiser tilknyttet døden og begravelser i de nye bysamfunnene?
• Og hvordan kom nye former for makt og autoritet til uttrykk materielt i bylandskapet?

Innlegget gir en kort oversikt over forskningsprosjektets hovedmålsetninger, samt problemstillinger og materiale tilknyttet fire utvalgte temaer om tidlige urbaniseringsprosesser og urbant liv som prosjektmedlemmene har utforsket. 

Temaene er: Fra gård til by: materialiteter av sosiale praksiser ved overgangen mellom det rurale og det urbane; Byggepraksiser i tidlig Trondheim: den profane tømmerarkitekturen og byøkonomien; Begravelser, tro og sosiale praksiser i tidlig Trondheim og Bergen; og, Maktens materialiteter i Trondheims tidlig urbane landskap.

Arkeologisk materiale kan fortelle om Trondheim og Bergen før byene kom til.

Hva slags steder var det middelalderbyene ble etablert på, og hvilke aktiviteter foregikk før urbaniseringen? 

En detaljert studie av de første generasjoner bolighus i det tidligurbane Trondheim belyst gjennom det arkeologiske materialet har vist seg å gi ny innsikt i de mange ledd som ligget i selve oppføringen av et hus og prosessen forut for denne.

Likheter og forskjeller mellom bolighusene med den laftete bygningen som grunnform før oss nærmere aktørene i datidens tidligmiddelalderske samfunn (AD 980-1060).

De fysiske levningene gir oss mulighet til å rekonstruere bolighusene som de stående bygg de enn gang har vært.

Med utgangspunkt i en tvervitenskaplig tilnærming til materialet der vi kombinerer metoder fra arkeologi og tradisjonshåndverk, har vi kunnet gjøre beregninger knyttet til materialmengder og arbeidsinnsats knyttet til bygningsmaterialet. Disse beregninger danner grunnlaget for tolkninger om datidens samfunnsorganisasjon belyst gjennom bolighus i det tidlige Trondheim.

Alle de store norske middelalderbyene er til en viss grad påvirket av landgjennvinningsprosesser som har vært med å endre byenes topografi og utstrekning. Det samme er gjeldende for flere av de europeiske middelalderbyene som er plassert ved kysten.

Men hvordan skal disse landgjenvinningsprosessene forstås i en eiendomspolitisk sammenheng?

Transformasjonen fra vann til land innebærer i mange tilfeller også en endring fra kollektiv til privat bruksrett, og bevisste landgjenvinningsprosesser er derfor ofte tett knyttet opp til økonomiske og politiske interesser.

I dette innlegget blir det satt søkelys på landgjenvinningsprosessenes betydning for Trondheims byutvikling i tidlig middelalder, og i hvilken grad disse kan oppfattes som fysiske manifestasjoner av sosioøkonomiske maktforhold.  

Kristen gravleggingspraksis i middelalderen framstilles vanligvis svært enkel og homogen, men arkeologiske funn fra i kirkegårdundersøkelser viser at variasjon forekommer, blant annet i bruk av små gjenstander, stein eller trekull i gravene.

Hva kan være meningen og motivasjonen bak? Er dette et urbant fenomen?

Og hvordan kan denne småskalavariasjonen i middelalderens gravskikk gi oss et mer nyansert inntrykk ikke bare av rituell praksis og tro, men av sosiale relasjoner i en tidlig bybefolkning?

Termaet presenteres med utgangspunkt i en case fra Søndre gate i Trondheim.