Denne uken samles verdens ledende konservatorer i Oslo. Samtidig lanseres resultatene fra et europeisk forskningsprosjekt som kan gjøre det enklere å ta bærekraftige valg i kulturarvsektoren.
NIKU har spisskompetanse på kulturminner, og vi utfører store og små oppdrag på vegne av private og offentlig aktører.
Denne uken samles verdens ledende konservatorer i Oslo. Samtidig lanseres resultatene fra et europeisk forskningsprosjekt som kan gjøre det enklere å ta bærekraftige valg i kulturarvsektoren.
Under bakken ved Oslo Hospital har NIKU funnet et nesten komplett bilde av koret til det tapte fransiskanerklosteret, med mulig alterfundament og en glemt kirkegård. Funnet er ett av flere eksempler i den nye boken «Arkeologisk geofysikk i Norge», som ble lansert før helga.
Mens området rundt bybaneholdeplassen Nonneseter skal utvikles til et nytt byrom, undersøker NIKUs arkeologer sporene etter et av Bergens viktigste middelalderklostre. Utgravningen foregår i klosterkirkens kor, der det er håp om å finne både flere graver og nye gjenstander som kan fortelle om livet ved Nonneseter kloster for nærmere 900 år siden.
Denne uka har arkeologer fra NIKU og Innlandet fylkeskommune undersøkt flere fellesgraver fra middelalderen på Valum ved Ridabu utenfor Hamar.
I september 2026 samles nesten tusen konservatorer, forskere, kuratorer og kulturarvspesialister fra hele verden i Oslo når ICOM-CC arrangerer sin 21. triennalkonferanse. NIKU er en av vertene for arrangementet og bidrar med både faglige aktiviteter og ekskursjoner til noen av Norges mest unike kulturminner.
Et klosteranlegg fra middelalderen, som man lenge har trodd var tapt, er nå påvist ved hjelp av georadar i Roskilde i Danmark. Undersøkelsene har avdekket omfattende og godt bevarte rester av Sankt Clara kloster fra 1200-tallet, omtrent én meter under dagens terreng.
Selja har gjennom århundrer vært kjent som Norges eldste helgensted og et viktig religiøst sentrum i middelalderen. Nå har undersøkelser avdekket rester etter enda en tidligere ukjent konstruksjon utenfor klosteranlegget.
Årets forskningsutgravning på Hamarkaupangen går mot slutten. I løpet av sesongen har arkeologer fra Anno Domkirkeodden, NIKU og Innlandet fylkeskommune undersøkt to områder av Krinkastingsjordet, og funnene gir ny innsikt i middelalderbyens utstrekning og infrastruktur.
Helt fra vikingtiden av har folk dumpet avfallet sitt fra båter, skip og bryggekant og ut i Vågen. Når havbunnen nå skal ryddes opp i for å bli kvitt forurensning, gir det også arkeologene mulighet til komme til dyps i hva hundrevis av år med søppel kan lære oss om fortiden.
Denne forsommeren går Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) og Slottsfjellmuseet i gang med en forskningsutgravning på Slottsfjellet i Tønsberg. Målet er å skaffe ny kunnskap om borganleggets utforming og livet som utspilte seg innenfor murene i middelalderen.
Etter lovende funn i fjor fortsetter arkeologene arbeidet på Kringkastingsjordet. Nå åpnes to nye utgravningsfelt på Domkirkeodden, i håp om å komme enda nærmere svaret på hvordan middelalderbyen Hamarkaupangen faktisk så ut. Og i år får de hjelp av Hamars åttendeklassinger.
En ny studie gir et sjeldent innblikk i hva tidlig moderne hvalfangst i Arktis faktisk gjorde med kroppen til hvalfangerne.