NIKU-forsker og konservator Joel Taylor har sammen med Vincent Beltran mottatt høythengende AIC (American Institute for Conservation) Publication of the Year Award-prisen.
NIKU-forsker og konservator Joel Taylor har sammen med Vincent Beltran mottatt høythengende AIC (American Institute for Conservation) Publication of the Year Award-prisen.
Hundrevis av klinknagler funnet under utgravninger i 2023 har gitt arkeologer anledning til å tenke helt nytt om grunnleggingen av Oslo. Det som i flere tiår har vært tolket som en middelalderborg under kongsgården, kan i stedet være spor etter en båtgrav fra vikingtiden - flere hundre år før byen ble grunnlagt.
Menstruasjon er mystisk, skambelagt og sjelden omtalt i historiske kilder. For å lære hvordan kvinner håndterte denne blodige utfordringen i middelalderen, må vi se på det arkeologiske materialet. Arkeolog Sunniva Wilberg Halvorsen har studert sanitærprodukter fra en middelaldersk latrine i Tønsberg.
Mongolske gjetere samarbeider i gjetergrupper, kjent som khot ail, som har røtter fra 1100-tallet. Samarbeidsformen har fått ny relevans i møte med klimaendringer og urbanisering.
En ukjent middelalderbygning har dukket opp bare meter fra Selja kloster. Funnet kan kaste nytt lys over livet og aktiviteten på øya i klostertiden
Svalbards kulturmiljø og kulturminner, som Norge har et ansvar for å forvalte på vegne av det internasjonale samfunnet, ødelegges nå raskt av klimaendringer og «siste sjanse»-turisme.
I 2024 fikk NIKU, NTNU Vitenskapsmuseet og Møre og Romsdal fylkeskommune støtte av Riksantikvaren til en Forsknings- og utviklingsprosjekt (FoU) for digital formidling av bergkunstlokaliteter. En tverrfaglig gruppe med eksperter har eksperimentert og utprøvd ulike digitale metoder, med mål om å bedre kunne formidle og ta vare på skjør og utilgjengelig bergkunst. Prosjektet ble finansiert av Riksantikvaren.
Endelig kommer fysiske spor av Hamarkaupangen fram! Byen som Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) påviste ved hjelp av georadar i fjor sommer, dukket denne uken opp i form av en husvegg under 70 cm med bryggestein. Funnet er gjort i en pågående utgravning som utføres av NIKU og Anno museum.
Norges nest størate gravhaug ligger et steinkast fra der Gjellestadskipet ble funnet. Nye georadarundersøkelser og prøveboringer har gitt forskere verdifull innsikt i haugens oppbygning og avslører når den ble bygget.
Graver fra hvalfangertiden på 1600- og 1700-tallet smelter frem fra permafrosten og raser ut i havet. Forskningsprosjektet Skjeletter i skapet undersøker hvor fort nedbrytningen går.
Arkeologiske utgravinger i Oslo har gitt ny kunnskap om osloborgernes liv i middelalderen. I boka «Det gamle Oslo 1000–1624» kan man lese om alt fra byens fysiske utforming til innbyggernes hverdag, helse og religiøse liv.
Analyser av skjelettet som ble hentet ut av brønnen på Sverresborg i Trondheim i 2016 kaster nytt lys over en dramatisk historie fra kong Sverres saga. Nå vet forskerne hvor gammel mannen var, hvordan han så ut og hvor i Norge han var fra.