En myte at kvinnene i middelalderen blødde fritt uten beskyttelse 

Halvorsen er arkeolog ved Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU). Hun har gått gjennom tekstilfunn fra en utgravning i Tønsberg, og sett på tidligere funn og omtale av menstruasjon i arkeologisk forskning. 

For første gang i Norge er det påvist spor av det som kan være menstruasjonsblod på middelaldertekstiler. 

I artikkelen Medieval latrine textiles from Rådhusgaten in Tønsberg, Norway i Archaeological Textiles Review diskuterer Halvorsen funnene. 

I Store norske leksikon kan vi lese: «Menstruasjonsbeskyttelse var lenge ukjent. Blodet fikk renne fritt og tørke inn på kroppen eller i klærne eller dryppe på gulvet […]». 

At de blødde fritt, er en myte: 

– Det er vanskelig å forene bildet av kvinner som blødde fritt med middelalderens stigma rundt menstruasjon og den høye verdien av klær, sier arkeologen. 

Tekstiler var både kostbare og tidkrevende å lage. Tar man hensyn til hele produksjonsprosessen, som inkluderer klipping av ull, vasking, karding, spinning, veving, valking, farging og søm, kan det ha tatt så mye som 1000 timer å lage enkel ullkjortel. 

Arkeologen har ingen tro på at kvinner, som først og fremst stod for denne produksjonen, ville blø rett i stakken eller på gulvet. Også vask av klær var en tidkrevende oppgave man ikke trengte ekstra mye av. 

– Man kunne jo ikke lage ny kjortel hver måned. 

I middelalderen hadde man et komplekst forhold til kvinners kropp. Synet var sterkt preget av kristen teologi, antikk medisin og folkelig magi. 

Ifølge Plinius den eldre (1. århundre e.Kr.) hadde menstruasjonsblod mange destruktive og mystiske egenskaper. For eksempel kunne det gjøre vinen sur, hunder rasende og den kunne ødelegge avlinger. Noe mer alvorlig kunne det forårsake sykdom, galskap, og kanskje det verste av alt – impotens. 

Disse ideene ble videreført i middelalderen, og en menstruerende kvinne ble av kirken sett på som åndelig uren. Konsekvensen var at kvinner ble rådet til å avstå fra enkelte kirkelige ritualer, som for eksempel nattverd. 

Menstruasjon var altså en kroppslig tilstand som ble sett på som både uren og potensielt farlig. Dette betydde at kvinnene måtte navigere mellom praktiske behov for beskyttelse og et samfunn preget av religiøse forestillinger og medisinske teorier som la begrensninger på dem.  

Likevel måtte blødningene håndteres. 

I dag har vi mange måter å takle menstruasjonsblødningene på: bind, tamponger, menstruse og menskopp. Men hvordan løste kvinner før oss denne blodige utfordringen? 

Det engelske uttrykket «being on the rag» viser til filler og stoffremser kvinner brukte som bind. Og selv om uttrykket stammer fra tidlig på 1900-tallet, er praksisen langt eldre. 

Den første kjente omtalen av slike «menstruasjonsfiller» indikerer at de ble brukt i antikken, og to av de tidligste bevarte manuskriptene av Jesajaboken (Septuaginta 300–100 f.Kr., Codex Leningradensis 1008 e.Kr.) refererer til menstruasjonsfiller eller menstruasjonsklær. 

– Det finnes noen middelalderske omtaler av menstruasjonsfiller, men ikke mange. Vi har for eksempel legen Bernard de Gordon, som sa at menstruasjonskluten burde inspiseres av legen for å diagnostisere sykdom, og et dokument fra 1300-tallet som nevner menstruasjonsfiller som del av en magisk drikk, forteller Halvorsen. 

Menstruasjonsfiller eller -kluter nevnes oftere etter hvert som antallet skriftlige kilder øker fra 1500-tallet og utover. 

– Trolig var de fleste som skrev disse tekstene menn uten førstehåndskunnskap om menstruasjon. I tillegg var de nok ikke så interessert i temaet heller. 

Omtrent halvparten av oss menstruerer på et tidspunkt i livet. Med vanlig syklus vil en menstruerende person blø i sammenhengende seks år. Så om man ikke finner mye om mens i litteraturen, burde vi se det i det arkeologiske materiale.  

Eller? 

Hygieniske løsninger som bind, er nevnt i forbifarten ved flere norske utgravninger, men fokuset har stort sett vært på om tekstilene er rester etter klær, emballasje eller tetningsmateriale til hus og båter. Ingen har gått dypere ned i materien. 

– Når man graver arkeologisk, gjør man det med klare problemstillinger i bakhodet. Hvis man ikke leter etter fysiske bevis på menstruasjonshåndtering, vil man kanskje ikke finne det. Da vil man kanskje bare se et stykke tekstil og ikke et bind eller hva det forteller om de som har brukt dem, sier arkeologen. 

Når utgangspunktet for forskningen tradisjonelt og i stor grad har vært formet av mannlige perspektiver, er det ikke rart at temaer knyttet til kvinners kropp og erfaringer har fått mindre oppmerksomhet.  

– Her har kvinners erfaringer havnet i blindsonen. 

Tekstilene Halvorsen nå har studert kommer i hovedsak fra en latrine som var i bruk på 1200-tallet. 

Latrinelaget var minst 4,2 x 2,4 meter i utstrekning, noe som er stort for norske middelalderbyer. Størrelsen kan bety at det var en offentlig latrine, kanskje knyttet til havnen, tilhørende et vertshus eller flere husholdninger, skriver hun i artikkelen. 

Tilstedeværelsen av revne, foldede og brettede tekstilstrimler kan tyde på en spesifikk bruk.  

– Noen av tekstilene fra latrinen kan ha blitt brukt som sanitærbind, sier arkeologen.  

I latrinen ble det også funnet mose. Mose blir ofte referert til som toalettpapir, men Halvorsen påpeker at strukturen er smuldrete og kanskje ikke egner seg like godt til tørking. 

– Fra perspektivet til en menstruerende kvinne ville mose, med sin utmerkede oppsugingsevne og bonusen med antiseptiske og antibakterielle kvaliteter, være et godt valg for å unngå blodsøl.  

Torvmose er også kjent som «blodmose», et navn som både kan referere til bruk for sårbehandling og for menstruasjonsabsorpsjon. 

– Det er logisk at de brukte en kombinasjon av tekstiler og mose. Men både tekstilene og mosen måtte holdes på plass for å fungere som menstruasjonskluter.  

Menstruasjonskluter kan ha vært festet med nåler til undertøy, men arkeologen understreker at bruken av undertøy i middelalderen er usikker. Da er bånd og belter til å holde fast klutene kanskje mer  sannsynlig. 

For å finne ut hva tekstilene faktisk hadde vært brukt til, måtte Halvorsen se etter konkrete biologiske spor. 

– Vi sendte derfor et utvalg til laboratoriet for analyse av blodrester, hormoner og insektegg. 

Undersøkelsene påviste blod på et av tekstilene. Dette er første gang i Norge er det funnet spor av det som kan være menstruasjonsblod på middelaldertekstiler.

På ett av de andre tekstilene fantes mageinnholdet til fluer og fluelarver. Videre kunne isotopanalyser konkludere med at insektene sannsynligvis hadde ernært seg på menneskeblod. 

Selv om slike funn ikke fullt ut kan utelukke at tekstilene kan ha vært brukt til tørking eller sårbehandling, gjør utforming at flere av dem fremstår som sannsynlige bind eller festebånd, muligens i brukt i kombinasjon med absorberende mose. 

– Tekstilfunnene var konsentrert i den nordøstlige delen av latrinen. Dette antyder et mulig romlig mønster, kanskje knyttet til bruk eller kjønn.  

Det var imidlertid ingen bevarte, synlige skiller som kan dokumentere at denne fordelingen gjenspeiler en faktisk fysisk eller sosial oppdeling av rommet. Heller ikke i skriftlige kilder eller historiske avbildninger finnes hint om at det fantes «dame»- og «herretoalett» i middelalderen.  

– Her har arkeologien mulighet til å gi oss kunnskap også om deler av livet som ikke er kildebelagt med skrift eller bilder, sier Halvorsen. 

Funnene fra latrinen gir et innblikk i håndtering av en kroppslig funksjon som har fått lite fokus i både historisk litteratur og i forskning. Sanitetsprodukter fra middelalderen har neppe vært usynlig i det arkeologiske kildematerialet, men det har for en stor del vært oversett. 

I sin artikkel viser Halvorsen mange eksempler på at menstruasjon verken var noe kvinner «lot renne fritt» eller et tema uten praktiske løsninger. Tvert imot krevde det konkret håndtering, oppfinnsomhet og kunnskapsoverføring i et rom som ikke menn nødvendigvis slapp inn i. 

– Dette er små fragmenter av tekstil, men de kan fylle en stor blindflekk i forskningen, avslutter Halvorsen. 

Kilder og videre lesing:

Halvorsen, Sunniva W.: Medieval latrine textiles from Rådhusgaten in Tønsberg, Norway i Archaeological Textiles Review 2025. 

Kløkstad, Siri: Menstruasjon i Store medisinske leksikon på snl.no. Hentet 8. januar 2026 fra https://sml.snl.no/menstruasjon. 

Munro, John H. A. Textiles, Towns and Trade: Essays in the Economic History of Late-Medieval England and the Low Countries. Aldershot: Variorum, 1994. 

Plinius den eldre: Naturalis Historia. 1. århundre etter Kristus. 

Barber, E. J. W. Women’s Work: The First 20,000 Years. Women, Cloth, and Society in Early Times. New York: W. W. Norton, 1994.