Forskningsutgravning på Slottsfjellet skal gi ny kunnskap om livet i middelalderborgen 

Det er første gang på over hundre år at det skjer en større utgravning på Slottsfjellet. Undersøkelsen er forskningsinitiert og inngår som et første steg i et større kunnskapsløft om norske middelalderborger, i regi av Norsk Borgsenter. 

Prosjektet realiseres med støtte fra Sparebankstiftelsen DNB, Sparebankstiftelsen Nøtterøy-Tønsberg, Finn Wilhelmsens stiftelse, NIKU, Vestfold fylkeskommune og Tønsberg kommune. 

Slottsfjellet, med restene etter Tunsberghus, er et av Norges viktigste middelalderske borganlegg. Samtidig er det arkeologisk sett overraskende lite undersøkt. Kun om lag 7–8 prosent av arealet er tidligere utgravd, og mye av dette ble gjort i en periode da metodene var mindre utviklet enn i dag. 

Tidligere forskning har i stor grad vært rettet mot murverk og militær funksjon. Kunnskapen om kulturlagene, og dermed om menneskene som levde og arbeidet i borgen, er langt mer begrenset. 

– Det er et stort potensial for ny innsikt, særlig knyttet til hverdagsliv, aktiviteter og bruk av borgområdet, sier Hanne Ekstrøm Jordahl fra NIKU. Hun leder prosjektet sammen med Cecilia Gustavsen fra Slottsfjellmuseet. 

Følg med på denne siden for oppdatert informasjon.

Utgravningen konsentreres om to områder i den søndre delen av den indre borggården. Her skal arkeologene undersøke både strukturer og kulturlag for å svare på en rekke sentrale problemstillinger. 

Blant de viktigste spørsmålene er hvor borgmuren gikk, hvordan den så ut, og om en kan finne den søndre porten til borggården. 

Det er fortsatt usikkerhet knyttet til plasseringen av den indre borgmuren i sør. Arkeologene vil derfor undersøke om det er mulig å påvise rester etter muren, hvordan den eventuelt er konstruert, og om det finnes spor etter overflatebehandling, som kalking. 

Samtidig skal resultater fra georadarundersøkelser i området testes: Representerer de et steinlagt inngangsparti, eller er det masser som er flyttet rundt i senere tid? 

Tunsberghus, som var ett av fire store slike anlegg i Norge, var kongelig residens fra midten av 1200-tallet. Borganlegget besto på 1300-tallet av en ytre og en indre ringmur, Bredestuen og Mikaelskirken. Langs den ytre ringmuren stod det tre mindre tårn og flere halvåpne rundtårn.

Kongen, hans viktigste menn og nærmeste familie, oppholdt seg her Når de var i byen. Innenfor den indre ringmuren stod Magnus Lagabøtes teglkastell, et 25 meter høyt tårn som var kombinert bolig og forsvarbygning.

Tunsberghus ble brent og lagt i grus av en svensk ridder i 1503, med hjelp fra bønder fra Sande.

En viktig del av prosjektet er å undersøke stratigrafien (lagdelingen i jorda) for å forstå utviklingen over tid. Kulturlagene kan inneholde spor og gjenstander som forteller om dagliglivet til mennesker fra det øvre lag av samfinnet.

Forskerne vil blant annet se på hvordan området har vært brukt i ulike perioder, hvilke aktiviteter som har foregått der, og om det finnes spor etter bygninger, håndverk eller infrastruktur som drenering eller brolegging. 

Et sentralt spørsmål er om funnene fra borgområdet skiller seg fra det man kjenner fra middelalderbyen nedenfor, for eksempel når det gjelder gjenstandstyper, importvarer og ressursbruk. 

Utgravningen har også et tydelig naturvitenskapelig fokus. 

Gjennom analyser av blant annet dyrebein, pollen og jordprøver ønsker forskerne å undersøke hva slags mat som ble konsumert i borgen, hvordan ressursene ble utnyttet, og om det har vært hagebruk eller dyrking på berget.  

Tidligere funn av planter og urter tyder på at slike problemstillinger kan gi ny innsikt i hvordan borganlegg fungerte som både maktsentre og husholdninger. 

Et viktig mål med utgravningen er også å etterprøve resultater fra geofysiske undersøkelser.  

De eldste georadarundersøkelsene fra Slottsfjellet er fra 2013, og mye har skjedd på den teknologiske fronten siden da. I forkant av prosjektets oppstart ble området undersøkt på nytt. 

Undersøkelsene har identifisert flere mulige strukturer under bakken, men uten utgravning er tolkningene usikre. 

Ved å kombinere geofysiske data med tradisjonell utgravning og naturvitenskapelige analyser, håper prosjektet å utvikle bedre metoder for undersøkelse av lignende anlegg. 

Utgravningen er planlagt som en treukers undersøkelse i juni 2026. Selv om feltet er begrenset, er ambisjonen høy: Resultatene skal danne grunnlag for videre forskning på Slottsfjellet og andre middelalderborger i Norge. 

Prosjektet er forankret i Riksantikvarens faglige program for middelalderarkeologi, med temaer som bevaringsforhold, urbane utviklingsfaser, sosial topografi og maktutøvelse. 

– Målet er ikke bare å få svar på konkrete spørsmål, men å åpne opp nye forskningsfelt og problemstillinger knyttet til middelalderens borger, sier prosjektlederne. 

Samtidig som utgravningen er et forskningsprosjekt, legges det opp til omfattende formidling underveis. Publikum vil kunne følge arbeidet tett, og få innsikt i både metoder og foreløpige resultater.