Sjeldent funn: fellesgraver på middelalderkirkegård utenfor Hamar

Ved utgravningen og tidligere registrering er det til nå påvist 15 individer.

Foreløpige dateringer viser at de ble gravlagt en gang mellom 994 – 1190 e.Kr., altså tidlig middelalder. Kommende analyser vil forhåpentligvis gi nærmere svar på bruken av gravplassen.

At det er en kirkegård etablert etter overgangen fra norrøn tro til kristendom er det ikke tvil om: gravene er orientert øst – vest, og det finnes ikke spor etter gravgaver slik det var vanlig i vikingtiden. Også kremering av de døde ble det slutt på med kristendommen.

Selve avgrensningen av kirkegården er ikke å se lenger, men den kan ha vært et omronget av et steingjerde eller lignende.

Foreløpige observasjoner viser at det både var barn og voksne gravlagt på kirkegården på Valum, i det som ser ut til å være tre fellesgraver.

I en av gravene er fire individer lagt tett inntil hverandre, noe som overrasker arkeologene:

– Det er veldig spesielt å finne så mange fellesgraver på en kristen kirkegård. Her er det dobbeltgraver, en trippelgrav og en firedobbeltgrav.

– Det setter følelsene i sving, siden det er sannsynlig at det har vært sykdom eller andre tilfeller som har gjort at folk ofte har måttet gravlegges sammen, forklarer NIKUs Kristine Ødeby Haugan. Hun er feltleder for utgravningen. 

Gravene etterlater også inntrykk av omsorg for de døde:

– Her har det vært mange skjebner. En av skjelettene har et brudd i leggen, beinet har knukket rett av og vokst sammen igjen i helt feil vinkel. Denne personen må ha haltet kraftig resten av livet.

– Vedkommende ble gravlagt sammen med et annet individ og vi ser for oss at de har hatt et nært forhold og tatt vare på hverandre, sier Haugan.

Ingen av gravene har spor etter kister, så individene har blitt lagt rett i bakken.

Kirka som stod på Valum i middelalderen gikk ut av bruk allerede i 1590.

Kirkegården har vært kjent, men den nøyaktige plasseringen av den kom først fram høsten 2020. Da ble Innlandet fylkeskommune varslet om observasjoner av menneskebein i forbindelse med et metalldetektorsøk på området.

Arkeologisk registrering høsten 2021 viste at skjelettene som ligger høyest opp, rett under matjorda, er fragmentert og dårlig bevart, og blir ødelagt gjennom jordbruksaktivitet.

Sikringravningen viser derimot at de som ligger dypere er mye bedre bevart.

Gravene og skjelettene kan fortelle mye om livet i middelalderen på Hedmarken. Gjennom analyser som kan fortelle om sykdom og kanskje dødsårsaker, om kosthold, alder og familierelasjoner, kan vi komme tettere på mennesker som levde her før oss.

Kirkegården synes ikke lenger, men undersøkelsen og ivaretagelsen av skjelettene til menneskene som ble begravd bidrar til forståelse og empati for en annen tid, mange hundre år unna oss.