Trodde klosteret var tapt: Fant hele anlegget med georadar under fotballbane
Et klosteranlegg fra middelalderen, som man lenge har trodd var tapt, er nå påvist ved hjelp av georadar i Roskilde i Danmark. Undersøkelsene har avdekket omfattende og godt bevarte rester av Sankt Clara kloster fra 1200-tallet, omtrent én meter under dagens terreng.
Undersøkelsene ble gjennomført i forbindelse med planer om å bygge et parkeringsanlegg under idrettsplassen ved Byparken i Roskilde.
Historiske kilder forteller at det lå et nonnekloster på stedet i middelalderen, og derfor ønsket museumsorganisasjonen ROMU (Roskilde Museum) å undersøke området nærmere ved hjelp av georadar. Metoden er rask og ikke-destruktiv, og kan kartlegge strukturer under bakken uten utgraving.
– Vi visste at Sankt Clara kloster hadde ligget her, men ikke hvor mye som var bevart av anlegget fra 1256. Georadarundersøkelsen har gitt svært tydelige resultater og et godt grunnlag for å planlegge videre undersøkelser, sier arkeolog Jesper Langkilde i ROMU.
ROMU
Museumsorganisasjonen ROMU har sitt utspring i Roskilde Museum, som ble etablert i 1929. I dag har ROMU ti museer i kommunene Roskilde, Lejre og Frederikssund.
ROMU er ett av ti museer som på nasjonalt nivå er utpekt av Slots- og Kulturstyrelsen til å ivareta tilsynet med Danmarks fredede kulturminner. Museet har ansvar for tilsynet i det sentrale og vestlige Sjælland.
Trodde klosteret var tapt
I middelalderen var Sankt Clara ett av fem kloster som gjorde Roskilde til en betydningsfull by. Her var både kirke- og kongemakten sentrert i mange år.
Lenge har det vært kjent at klosteret ble avviklet og revet etter reformasjonen på 1500-tallet, og at en halv million murstein ble solgt til Selsø Slot. Derfor har man også antatt at det ikke var noe igjen av anlegget.
Utbygging av byen har gjort at det i dag kun finnes begrenset kunnskap om hvordan klostrene i Roskilde så ut. At funnet er gjort på en åpen gressplen som ikke tidligere er utbygget gir en fantastisk mulighet til å lære mer om Sankt Clara nonnekloster og området det lå i.
Usedvanlig gode georadarresultater
Undersøkelsene ble gjennomført i samarbeid mellom ROMU, Danmarks Nationalmuseum og Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU). Georadarmålingene ble utført av NIKUs arkeolog Arne Abel Stamnes, som har lang erfaring med geofysiske undersøkelser av kulturminner.
Georadar i arkeologien
Georadar (Ground Penetrating Radar, GPR) brukes til å kartlegge strukturer under bakken uten å grave.
En georadarskanner montert på en ATV kjøres systematisk over et område mens den sender elektromagnetiske signaler ned i undergrunnen. Når signalene møter for eksempel murverk, grøfter eller andre strukturer, reflekteres de tilbake og registreres av instrumentet.
Metoden kan gi svært presise resultater og hjelper arkeologer med å identifisere områder som bør undersøkes nærmere gjennom utgraving.
Geofysikk hos NIKU
NIKU har snart to tiår med erfaring innen forskning, utvikling og bruk av geofysiske metoder i arkeologien.
NIKU har tidligere vært partner i det store internasjonale forskningsinstituttet Ludwig Boltzmann Institute for Archaeological Prospection (LBI ArchPro) i Østerrike,som når er avsluttet, samt i et pågående samarbeid med Geosphere Austria og Vienna Institute for Archaeological Science (VIAS).
De samlede erfaringer bringes nå videre i forskning og forvaltning i inn- og utland, inkludert NIKUs prosjekter utført sammen med Nationalmuseet i Danmark.
NIKU har etablert en permanent geofysikk-tjeneste i Danmark, og har en rammeavtale med Nationalmuseet i Danmark for gjennomføring og videreutvikling av geofysiske undersøkelser.
Georadar fungerer ved at elektromagnetiske bølger sendes ned i bakken. Når bølgene møter strukturer med andre egenskaper enn den omkringliggende jorden, for eksempel murverk eller andre spor etter menneskelig aktivitet, reflekteres signalene tilbake til mottakeren. Resultatene kan deretter bearbeides til detaljerte kart over det som skjuler seg under overflaten.
Kartleggingen i Roskilde avdekket spor etter klosterets bygninger, blant annet rominndelinger, korsganger og en kirke i den sørlige fløyen. Særlig den østlige fløyen framstår som svært godt bevart, med tydelige spor etter både hvelvpilarer og romstrukturer.
– Resultatene er rett og slett imponerende. Det er ikke alltid georadardata gir så klare bilder, og ofte krever tolkningen omfattende analysearbeid, sier Stamnes.
Georadardataene viser tydelige spor etter murverk og bygningsstrukturer. Særlig klosterets nordlige og østlige fløy framstår som svært godt bevart, med spor etter rominndelinger og indre korsgang. Kart: Nationalmuseet/NIKU
Han forteller at de kunne se strukturene allerede mens de kjørte rundt på fotballbanen.
– Dette er første gang jeg har dokumentert et så godt bevart klosteranlegg med georadar, og etter min vurdering er dette blant de tydeligste georadarresultatene fra et klosteranlegg i Skandinavia.
Et unikt grunnlag for videre undersøkelser
NIKUs bygningsarkeolog og klosterekspert Regin Meyer er enig i vurderingen:
– Dybdeskivene av Sankt Clara kloster må sies å være et usedvanlig godt georadarresultat over et klosteranlegg.
– Her ser man fire klosterfløyer vinkelrett på hverandre som ramme og avgrensning for en klostergård. Det er også utrolig at så mye arkitektur kan leses ut av georadarmaterialet, med en rekke rominndelinger, pilarfundamenter og karakteristiske korsganger. I tillegg antydes eksterne konstruksjoner og bygninger utenfor klosterfirkanten.
Meyer mener resultatene viser hvilket potensial som fortsatt ligger skjult under bakken.
– Datasettet viser med tydelighet hvilket bygningsarkeologisk potensial som ligger under bakkeoverflaten på denne lokaliteten. Materialet illustrerer den verdifulle nytten av geofysiske undersøkelser for identifisering og vern av bygningslevninger, og danner et særdeles godt grunnlag for mer presise arkeologiske undersøkelser i fremtiden.
Kan gi ny kunnskap om middelalderens Roskilde
Sankt Clara kloster er det siste av de fem middelalderklostrene som er kjent fra Roskilde. De fire øvrige er fredet, mens området der Sankt Clara kloster ligger ikke er fredet, fordi man lenge antok at kulturminnene var gått tapt.
Neste steg blir prøvesjakter og arkeologiske undersøkelser i området der parkeringsanlegget er planlagt. Sammen med georadarresultatene vil disse undersøkelsene gi grunnlag for videre planlegging av eventuelle arkeologiske utgravninger.
Målet er både å dokumentere kulturminnene og å finne løsninger som kan sikre at de best bevarte delene av klosteret blir bevart for framtiden.