Nytt byrom gir ny kunnskap om et av Bergens eldste klostre
Mens området rundt bybaneholdeplassen Nonneseter skal utvikles til et nytt byrom, undersøker NIKUs arkeologer sporene etter et av Bergens viktigste middelalderklostre. Utgravningen foregår i klosterkirkens kor, der det er håp om å finne både flere graver og nye gjenstander som kan fortelle om livet ved Nonneseter kloster for nærmere 900 år siden.
NIKU gjennomfører for tiden en arkeologisk utgravning ved Nonneseter kloster i Bergen. Undersøkelsen skjer i forbindelse med planene om å etablere et nytt byrom ved bybaneholdeplassen Nonneseter, et prosjekt i regi av Bergen kommune og Vestland fylkeskommune.
På området der Nonneseter kloster lå i middelalderen, rives nå den tidligere Sølvvarefabrikken og nabobygget. Området skal utvikles til torg, kollektivholdeplass og arealer for gående og syklende. Samtidig skal viktige deler av klosterets historie løftes frem i bybildet.
Klosterkirken skal bli synlig igjen
Nonneseter kloster ble trolig grunnlagt i første halvdel av 1100-tallet som et benediktinerkloster for nonner. I dag står bare to bygninger igjen fra det middelalderske anlegget: Tårnfoten i vest og Korkapellet i øst. I flere tiår har disse restene ligget skjult mellom nyere bygninger.
Planene for området innebærer at kirkerommet og klosterhagen skal markeres, slik at sammenhengen mellom de to gjenværende bygningene blir tydelig for publikum. Dette er første gang på over 100 år en kan se de to middelalderbygningane fra klosteret i sammenheng, og et viktig kapittel av Bergens middelalderhistorie er igjen lesbart i bylandskapet.
Graver i klosterkirkens helligste område
Den pågående utgravningen er lokalisert i det utvidede koret til klosterkirken. Feltet ligger tett ved området der NIKU gjennomførte undersøkelser i 2006 i forbindelse med byggingen av den første bybanetraséen i Bergen.
Ved utgravningen i 2006 ble det avdekket både fundamenter fra kirken og rundt 30 graver fra klostertiden. Flere av gravene lå under gulvet i det tidligere koret. I middelalderen var gravlegging inne i kirken forbeholdt et fåtall mennesker. Koret var det helligste stedet i kirken, og de som fikk sin siste hvileplass her var gjerne geistlige, kongelige eller velstående personer som hadde gitt gaver, jord eller penger til kirken.
Nå skal arkeologene undersøke området helt inntil veggen på Korkapellet. Derfor knytter det seg stor spenning til om det også her finnes graver fra klosterets tid. Dette var et av de mest attraktive stedene å bli gravlagt da klosteret var i bruk.
Spor etter klosterliv og hverdagsliv
Tidligere undersøkelser har gitt et sjeldent innblikk i livet ved Nonneseter. Arkeologene har blant annet funnet spor etter klosterkirkens interiør i form av teglflisgulv og løse gulvfliser. I 2006 ble det også funnet en teglflis dekorert med en fransk lilje.
Andre funn forteller om menneskene som levde og besøkte klosteret. Mynter, spillebrikker, stylus, nåler, spinnehjul og fingerbøl gir glimt av både arbeid, læring og dagligliv innenfor klostermurene.
Spørsmålet er hvilke nye funn årets utgravning vil bringe for dagen.
Et lite funn med en annen historie
Allerede nå har arkeologene gjort et interessant funn: et lite lekestrykejern. Gjenstanden stammer trolig ikke fra klostertiden, men fra en langt senere periode da barn oppholdt seg og lekte på området.
Selv om lekestrykejernet ikke kan knyttes til middelalderens nonner, minner det om at Nonneseterområdet har vært en del av byens levende historie gjennom mange hundre år. Mens arkeologene leter etter spor etter klosterlivet, dukker det også opp fortellinger om menneskene som har brukt stedet i nyere tid.