Grønn kulturarv: Hvordan bevare fortiden uten å belaste framtiden? 

Når et middelaldermaleri skal reddes fra forfall, eller en historisk bygning sikres for kommende generasjoner, er målet klart: Kulturarven skal bevares best mulig. 

Men stadig flere stiller nå et nytt spørsmål: Hva koster bevaringsarbeidet miljøet? 

Mange av metodene som brukes innen konservering i dag ble utviklet i en tid da klima- og miljøhensyn sjelden stod på agendaen. Løsemidler, kjemikalier, energikrevende prosesser og materialbruk har lenge vært nødvendige deler av arbeidet. 

Samtidig møter kulturarvsektoren de samme forventningene til bærekraft og grønn omstilling som resten av samfunnet. Det reiser et vanskelig spørsmål: Hvordan kan man redusere miljøbelastningen uten å sette kulturarven i fare? 

Det spørsmålet har stått sentralt i det EU-finansierte forskningsprosjektet GoGreen, der 13 forsknings- og kulturarvsinstitusjoner fra sju europeiske land har samarbeidet gjennom fire år. Målet har vært å utvikle kunnskap, metoder og verktøy som kan hjelpe sektoren med å ta mer bærekraftige valg. 

Prosjektet har blant annet utviklet en felles definisjon av hva «grønn konservering» innebærer i praksis, testet nye behandlingsmetoder, laget digitale verktøy for å vurdere miljøpåvirkning og utviklet åpne læringsressurser for kulturarvssektoren. 

Men forskerne oppdaget tidlig at utfordringen ikke bare handler om materialer og teknologi. 

Ved Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) har Joel Taylor arbeidet med noe som ofte får mindre oppmerksomhet: Hvordan tar organisasjoner beslutninger om bærekraft? 

Joel Taylor ved NIKU har ledet utviklingen av en praktisk beslutningsmodell som skal hjelpe museer og kulturarvsorganisasjoner med å integrere bærekraft i ordinær drift. Modellen er en av GoGreens fem hovedleveranser. 

– Bærekraft handler ikke bare om nye materialer og tekniske løsninger. Like viktig er det å gi organisasjoner verktøy for å ta gode beslutninger og prioritere riktige tiltak. Målet er å gjøre grønne valg til en naturlig del av kulturarvsforvaltningen, sier Taylor. 

Ifølge ham er det først når miljøhensyn blir en del av de daglige vurderingene at sektoren kan skape varige endringer. 

Arbeidet i GoGreen er ikke det eneste eksemplet på hvordan bærekraft har blitt et viktig forskningsområde innen kulturarv. 

Ved NIKU undersøker forskere blant annet hvordan rødalger og andre biologiske råstoffer kan brukes i utviklingen av mer miljøvennlige materialer for konservering. Der dagens løsninger ofte er basert på syntetiske produkter, ser forskerne på om fornybare marine ressurser kan gi mer bærekraftige alternativer. 

Samtidig forsker NIKU på hvordan klimaendringene påvirker kulturarven. På Svalbard dokumenterer forskere hvordan erosjon og opptining truer flere hundre år gamle kulturminner, blant annet de historiske hvalfangergravene som nå gradvis forsvinner i møte med et varmere klima. 

Ved første øyekast kan forskning på rødalger, forskning på beslutningsmodeller og forskning på klimautsatte kulturminner virke som helt forskjellige temaer. Fellesnevneren er likevel den samme: å finne kunnskap og løsninger som gjør kulturarvsektoren bedre rustet til å møte framtidens utfordringer. 

For Kristin Kausland, leder for NIKUs konserveringsavdeling handler dette om hvordan forskning kan bidra til både kunnskapsutvikling og praktiske løsninger for kulturarvsektoren: 

– Ved å utvikle kunnskap og metoder som reduserer bruk av miljøbelastende kjemikalier og ressurskrevende prosesser, bidrar vi til at kulturarvsektoren kan møte klima- og miljøutfordringene på en kunnskapsbasert måte. Kulturarven vår skal bevares for framtidige generasjoner. Da må også måten vi bevarer den på være bærekraftig, sier Kausland.

Denne uken diskuteres mange av disse spørsmålene under verdens største konferanse for konservatorer, som i år arrangeres i Oslo. Den internasjonale komiteen for konservering (ICOM-CC) er en del av International Council of Museums (ICOM).

Nærmere tusen konservatorer, forskere, kuratorer og kulturarvsspesialister fra hele verden er samlet for blant annet å diskutere framtidens bevaringspraksis under temaet Cultural Connections in Conservation. 

NIKU er i år en del av vertskapet og den nasjonale komiteen, og bidrar med både faglige innlegg, aktiviteter og ekskursjoner. Flere av temaene som løftes fram i GoGreen står sentralt i konferanseprogrammet, som bærekraftig konservering, klimaendringer og nye metoder for bevaring av kulturarv. 

Under ICOM-CC-konferansen arrangerte også NIKU et fagbesøk om bærekraft i kulturarvsektoren. Her fikk deltakerne presentert nye verktøy og metoder utviklet gjennom GoGreen-prosjektet. Besøket ga et konkret innblikk i hvordan forskning kan bidra til grønnere praksis i museer og kulturminneforvaltning. 

Forskerne bak GoGreen mener kulturarvsektoren står ved et veiskille. Kravet om bærekraft vil prege framtidens konserveringsarbeid i stadig større grad, samtidig som kulturarven fortsatt må sikres for kommende generasjoner. 

Nye materialer og behandlingsmetoder er en del av løsningen. Men som NIKUs forsker Joel Taylor påpeker, kanskje like viktig er verktøyene og beslutningsprosessene som gjør det mulig å vurdere miljøhensyn som en naturlig del av bevaringsarbeidet. 

Kulturarvssektoren har fått noen nye verktøy, men flere trengs.  For hvis kulturarven skal bevares for framtiden, må også metodene vi bruker være rustet for framtidens krav.