Hanne Ekstrøm Jordahl undersøker kiste under gulvet i Solum kirke, Hun er iført en hvit heldekkende drakt og hodelykt. Rommet er mørkt og trangt. — Hanne Ekstrøm Jordahl i kryperommet under kirken Undersøkelse av kistens utside med spor etter dekor og metallbeslag. Foto: Gudmund Kverndalen, Skien kirkelige fellesråd.

Gravene under Solum kirke

Som en del av forskningsprosjektet: Gravkrypter, ble det høsten 2025 foretatt en befaring under gulvet i Solum kirke i Skien.

Kryperommet under kirken var trangt, og tilgangen var derfor begrenset. Under gulvet i 1700-tallskirken sto det tre kister som muligens kan romme de menneskelige levningene til sogneprest Anders Pedersen Baar (d. 1759), hans hustru; Cecilie Andersdatter (d. 1749) og et spedbarn som antas at var et av deres barn. I tillegg ble det observert et abortskrin i fotenden i den ene kisten.

Formålet med undersøkelsen var å se om kistene sto i et oppbygget gravkammer (gravkrypt), samt å gjøre en forenklet tilstandsundersøkelse.

Innholdet i de to voksenkistene var godt bevart, noe som tyder på et stabilt miljø med mangel på dagslys. Kryperommet har hatt jevn temperatur og lav luftfuktighet.

Prosjektleder: Hanne Ekstrøm Jordahl.

Status
Ferdigstilt
Finansiert av
NIKU SIP-midler
Tidsperiode
2025

Profilert barnekiste fra under gulvet i Solum kirke. Kisten er svart og nedstøvet. — Profilert barnekiste Barnekiste fra 1700-tallet. Kisten står under gulvet sammen med to voksenkister og et abortskrin. Hanne Ekstrøm Jordahl, NIKU.

Gode bevaringsforhold Tørrmumifiserte levninger med foldede hender og sløyfe rundt håndleddet. Hanne Ekstrøm Jordahl. NIKU.

Englebeslag av tinn på hjørnet av lokket til en av kistene under gulvet i Solum kirke. — Engledekor Beslag av jernblikk på hjørnet av lokket til en av kistene. Hanne Ekstrøm Jordahl, NIKU

Siste nytt

En myte at kvinnene i middelalderen blødde fritt uten beskyttelse

Menstruasjon er mystisk, skambelagt og sjelden omtalt i historiske kilder. For å lære hvordan kvinner håndterte denne blodige utfordringen i middelalderen, må vi se på det arkeologiske materialet. Arkeolog Sunniva Wilberg Halvorsen har studert sanitærprodukter fra en middelaldersk latrine i Tønsberg.

En sjelden mulighet til å lære mer om en middelalderby vi vet lite om – nye arkeologiske undersøkelser i Skien

Skien er en av de norske middelalderbyene det er gjort færrest arkeologiske undersøkelser av. Utgravningene som starter denne uka i dagens Torggata kommer gjør at vi kanskje møter på brygger, handel og den travleste delen av den gamle handelsbyen.

Arkeologi

En hanskekledd hånd som holder en gullring med blå stein mellom pekefinger og tommel. Ringen er skitten og i bakgrunnen er det gjørme.

Drømmefunn: gullring fra middelalderen funnet i Tønsberg sentrum

I sommer gjorde arkeolog Linda Åsheim det klassiske drømmefunnet. Alene på jobb, uten noen å rope på, stod hun plutselig med en vakker gullring i hånda. – En «ut av kroppen» -opplevelse.

Arkeologi — Tønsberg

Nytt område med bergkunst funnet i Tingvoll. – Å se avbildninger i berget som har vært skjult i tusenvis av år er en fantastisk opplevelse, sier forsker

Jan Magne Gjerde er en internasjonal toppforsker på bergkunst. Likevel er det ikke hver dag han opplever det han og kollega Dag-Øyvind Engtrø Solem gjorde i Tingvoll, nemlig å finne et nytt område med malerier fra steinalderen.

Bergkunst

NIKU deltok med ekspertise da Sør-Korea fikk verdensarv

Helleristningene ved Daegok-ri og Cheonjeon-ri i Sør-Korea ble nylig innskrevet på UNESCOs verdensarvliste. Dette ble feiret med en internasjonal konferanse i Ulsan i november. Jan Magne Gjerde fra NIKU var blant foredragsholderne og delte erfaringer fra de skandinaviske verdensarvstedene Alta og Tanum.

Arkeologi — Bergkunst — Verdensarvforskning

Bildet viser to arkeologer fra NIKU som graver i bakken foran ruinen av Selja kloster- og helgenanlegg.

Ukjent middelalderruin funnet på Selja kloster- og helgenanlegg

En ukjent middelalderbygning har dukket opp bare meter fra Selja kloster. Funnet kan kaste nytt lys over livet og aktiviteten på øya i klostertiden

Arkeologi — Bygning — Digital arkeologi — Forskning — Ruiner

Deler av Kongens bastion på Skansen i Trondheim.

Festningsanlegg fra 1600-tallet graves frem

Ved festningsanlegget og kulturminnet Skansevollene i Trondheim, har arkeologer funnet murverk fra 1600-tallet som gir et mye bedre bilde av hvordan anlegget en gang så ut.

Arkeologi — Nyheter — Trondheim

Arkeologisk arbeid i Hiortkapellet på Røros: et møte med historien – og dødeligheten

Det er ikke alle forunt få to begravelser. Men i dag, 235 år siden forrige gang, begraves bergverksdirektør Peder Julius Nicolaus Hiort på nytt. Det skjer etter undersøkelse og istandsettelse av hans gravsted, Hiortkapellet på Røros.

Arkeologi

FoU-prosjekt: Undersøker ulike metoder for digital formidling av hellemalerier

I 2024 fikk NIKU, NTNU Vitenskapsmuseet og Møre og Romsdal fylkeskommune støtte av Riksantikvaren til en Forsknings- og utviklingsprosjekt (FoU) for digital formidling av bergkunstlokaliteter. En tverrfaglig gruppe med eksperter har eksperimentert og utprøvd ulike digitale metoder, med mål om å bedre kunne formidle og ta vare på skjør og utilgjengelig bergkunst. Prosjektet ble finansiert av Riksantikvaren.

Arkeologi — Bergkunst — Forskning

Dronebilde av jordet Hamarkaupangen ligger på. Et lite, hvitt telt markerer forskningsutgravningen.

Hamarkaupangen: Nå er georadarresultatene bekreftet!

Endelig kommer fysiske spor av Hamarkaupangen fram! Byen som Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) påviste ved hjelp av georadar i fjor sommer, dukket denne uken opp i form av en husvegg under 70 cm med bryggestein. Funnet er gjort i en pågående utgravning som utføres av NIKU og Anno museum.

Arkeologi — Forskning

Les flere artikler om Arkeologi