Vågen Som en del av middelalderbyen Bergen er sjøbunnen i Vågen fredet og gjennomføring av tiltak i Vågen krever dispensasjon fra kulturminneloven. Bildet viser bryggen i Bergen sett fra den siden der arbeidet med sjakt 1 har foregått. Foto: Hege Andersen/NIKU

Fra skosåler til hvalbein: Hva mer skjuler seg under vannet i Bergen?

Under vann har dykkere og marinarkeologer fra Bergens Sjøfartsmuseum gjennomført første runde med arkeologiske undersøkelser i Vågen. Over vann har NIKUs arkeologer tatt imot beinmateriale og gjenstander fra middelalder. Arbeidet er en del av prosjektet Renere havn Bergen.

Synes du denne saken er like spennende som oss? Del denne saken

Renere Havn Bergen

  • Renere Havn Bergen er et samarbeid mellom Bergen kommune og Bergen Havn AS. Bergen kommune ved Bymiljøetaten er tiltakshaver for arbeidet i Vågen.
  • Målet er å redusere spredningen av miljøgifter fra sjøbunnen i Vågen til Byfjorden. Sjøbunnen er sterkt forurenset av tungmetaller og organiske miljøgifter.
  • Sjøbunnen inneholder også fredede kulturminner fra middelalderbyen Bergen. Riksantikvaren har gitt dispensasjon til mudring og tildekking, med krav om arkeologiske undersøkelser før arbeidet gjennomføres.
  • Bergens Sjøfartsmuseum gjennomfører undersøkelsene under vann. NIKU tar imot, undersøker og analyserer funnmateriale.
  • Oppryddingen springer ut av en nasjonal handlingsplan fra 2006. Arbeidet i Vågen er siste etappe.

Under forurensede sedimenter på bunnen av Vågen ligger spor etter århundrer med byliv. I den første arkeologiske undersøkelsessjakten ved Munkebryggen har arkeologene blant annet gjort interessante funn av ben fra fisk og dyr.

Prosjektleder fra NIKU, Ambjørg Reinsnos understreker at beinrestene ikke  er ferdig analysert, men materialet kan romme viktige spor etter kosthold, handel, håndverk og hverdagsliv i Bergen gjennom flere hundre år.

–  Så langt er det blant annet gjort funn av både fisker og pattedyr med spor etter menneskelig tilvirking, blant annet en del av en ryggvirvel av hval med tydelige kuttmerker.

Dette funnet er interessant fordi det blant annet kan fortelle oss mye om menneskelig samhandling og organisering. Hvalfangst var ikke en aktivitet som kunne gjennomføres av enkeltpersoner alene, men krevde en helt annen organisering enn vanlig fiske.

Ambjørg ReinsnosKontorleder ved NIKUs kontor i Bergen, og NIKUs prosjektleder inn i Renere havn Bergen. Foto: Hege Andersen/NIKU
LekterFra denne båten har arkeologer fra NIKU og Maritimt museum jobbet. Foto: Hege Andersen/NIKU
Bryggen Kjent for de hanseatiske handelsgårdene som vokste frem fra 1300-tallet. Det er dette området som i dag står på UNESCOs verdensarvliste. Foto: Sara Langvik Derrick/NIKU

Historisk avfallsarkiv gir utvidet forståelse av middelalderbyen

Middelalderbyen Bergens maritime sentrum

Vågen er hele havnebassenget og området rundt den historiske havnen i Bergen. Gjennom middelalderen var dette byens maritime sentrum, der skip la til, varer ble lastet og losset, og mennesker møttes. Sjøbunnen i Vågen inneholder spor etter hundrevis av år med handel, sjøfart og dagligliv.

Bryggen er den bebygde østsiden av Vågen, kjent for de hanseatiske handelsgårdene som vokste frem fra 1300-tallet. Det er dette området som i dag står på UNESCOs verdensarvliste.

På vestsiden av Vågen lå blant annet torget, boliger, kirkelige institusjoner og andre deler av bysamfunnet. Området rundt dagens Munkebryggen var for eksempel knyttet til biskopens anlegg i middelalderen.

I århundrer har Bergen vært sentrum for handel, sjøfart og hverdagsliv i Bergen. Fra skip, brygger og sjøboder har gjenstander, råvarer, matrester og avfall havnet i sjøen. Det som for samtiden var avfall, kan i dag være verdifullt kildemateriale.

Bryggen er Bergens mest kjente middelaldermiljø, men representerer bare én side av historien. Hele Vågen var sentrum for byens utvikling, med handel, sjøfart, kirkeliv og politisk makt samlet rundt havnen.

Mens Bryggen i stor grad forteller historien om hanseatenes handelsvirksomhet, rommer sjøbunnen og områdene rundt resten av Vågen spor etter det brede bylivet som gjorde Bergen til Norges viktigste middelalderby.

De pågående marinarkeologiske undersøkelsene kan derfor gi ny kunnskap om langt mer enn Bryggen alene, og bidra til en bredere forståelse av hvordan middelalderbyen Bergen utviklet seg.

I kaldt vann og oksygenfattig bunnslam kan bein og annet organisk materiale bevares godt. Arkeologene kan derfor finne rester etter fisk, fugl og husdyr som ble spist, bearbeidet eller på andre måter brukt i byen.

Mye informasjonI dette blå karet ligger det mye informasjon om hva Bergenserene spiste, hvem de handlet med og hva slags håndverk de bedrev. Foto: Sara Langvik Derrick/NIKU

Spiste ikke bergensere fisk i middelalderen?

Dyrebein og fiskebein kan blant annet gi innsikt i kostholdet i Bergen gjennom tiden. Tidligere undersøkelser har tydet på at bergensere ikke spiste særlig mye fisk fisk, men dette kan arkeologene avkrefte.

– Dette har mer med utgravningsmetode å gjøre enn at de ikke spiste fisk. Under disse undersøkelsene har vi såldet massene med 2mm-såld, som gjør at vi fanger opp også bittesmå fiskebein, sier NIKUs zooarkeolog Kristin Møller-Nilsen.

Funnene kan vise hvilke dyr og fiskeslag som ble brukt, om folk spiste andre deler av dyret enn vi gjør i dag, og om kostholdet endret seg over tid.

Bein av dyr eller fisk som ikke forekommer lokalt, kan være spor etter varer som ble fraktet til byen. Bergen var en sentral handelsby i middelalderen, med kontakter langt utenfor Vestlandet.

Samtidig kan vanlige arter og hverdagslige matrester fortelle om livet til menneskene som bodde og arbeidet langs havnen, og om forbindelsen mellom byen, fjorden og havet.

Beina forteller mer enn hva folk spiste

Beinmaterialet kan også bære spor etter håndverk. Kuttmerker, kløyving, saging eller bearbeiding kan vise om bein og horn ble brukt som råstoff til for eksempel kammer, nåler, redskaper eller andre bruksgjenstander.

Suges opp med slangeFunnene kommer opp med en del bunnslam gjennom en slange, og havner på en rist der arkeologene plukker dem inn. Foto: Sara Langvik Derrick/NIKU

Hvor beinene ligger, er dessuten avgjørende. Funn som ligger samlet i et bestemt sedimentlag, kan være rester etter avfall som ble kastet fra en brygge eller sjøbod. Andre funn kan være knyttet til skip, arbeidsområder eller utfyllinger i havnen.

Arkeologene må også ta høyde for at strøm, mudring, utfylling og moderne aktivitet kan ha flyttet på materiale. Et enkelt bein kan derfor ikke tolkes alene. Det er helheten – funnkonteksten, lagene og materialet rundt  som gjør det mulig å forstå funnene.

Små funnFor å finne de minste fiskebeina soldes funnmassene fra en prøverute i finmaskede sold. Mona Boge fra NIKU solder. Foto: Hege Andersen/NIKU
Det er ikke størrelsen som tellerArkeologene kan få like mye informasjon ut av et kjempelite fiskebein som en stor kjeve. Foto: Hege Andersen/NIKU

Et svært omfattende marinarkeologisk arbeid

Undersøkelsene i Vågen er blant de mest omfattende marinarkeologiske arbeidene som er gjennomført i Norge. De fleste arkeologer med yrkesdykkersetifikat i Skandinavia bidrar i arbeidet.

Det er Bergens Sjøfartsmuseum står for utgravingen under vann, mens arkeologer fra NIKU skal samle inn og analysere blant annet dyrebein og middelaldersk gjenstandsmateriale.

Beinmaterialet er noe av det første som skal registreres, renses og analyseres. Foreløpig er det for tidlig å konkludere med hvilke arter beinene stammer fra, hvor gamle de er og hva de forteller. Det er analyser av materialet  sammen med opplysninger om hvilket lag og hvilken kontekst funnene kommer fra som vil gi svarene.

MarinarkeologerOmrådet som undersøkes i denne omgang, ligger nær Munkebryggen. Dette er et arbeid som krever flere arkeologer med yrkesdykkerutdanning enn det som var mulig å finne i Norge. Foto: Sara Langvik Derrick/NIKU

Analyser kan gi svar på om det for eksempel var forskjeller i kosthold mellom ulike deler av byen, hvilke fiskeslag ble fanget, omsatt og spist, og om det har vært endringer i miljøet i Vågen og Byfjorden.

Bergen feiret sitt 950-årsjubileum i 2020, men spørsmålet om når byen egentlig oppsto, er fortsatt gjenstand for forskning. Historiske kilder og arkeologiske undersøkelser viser at mennesker bodde og drev handel i området lenge før Bergen ble etablert som by. Arkeologene håper derfor at undersøkelsene i Vågen kan gi nye brikker til puslespillet om byens tidligste historie.

SikkerhetDykkelederen ivaretar sikkerheten til dykkerne under de arkeologiske undersøkelsene i Vågen. Foto: Hege Andersen/NIKU
Dokumenterer hvert lagDette bildet viser en fotogrammetri av havbunnen. Arkeologene dokumenterer overflaten av hvert lag de undersøker. Foto: Hege Andersen/NIKU

Fra middelalderske beinrester til kinesisk porselen

De første funnene fra Vågen ble vist frem ved Munkebryggen 20. og 21. oktober. Her fikk blant annet klima- og miljøminister Sigrun Aasland (Ap) se undersøkelsesområdet fra sjøen, besøke arbeidslekteren og møte fagfolkene som arbeider med funnene. Arbeidet er en del av oppryddingen i den forurensede sjøbunnen, men handler også om å dokumentere et kulturminne av nasjonal betydning før bunnen tildekkes.

Blant elsparkesykler, bildekk og mobiler, har dykkerne hentet opp mange arkeologiske gjenstander, blant annet fra Nederland og Kina. Gjenstandene ble vist frem til fremmøtte fra presse, miljødepartementet, Bergen kommune. Vestland fylkeskommune, Bergen museum m.fl.

Langveis fraDenne bollen har kommet til Bergen helt i fra Kina. Den var nok noe av det mer delikate som ble satt frem på spisebordet i Vestlandsbyen. Foto: Sara Langvik Derrick/NIKU
Keramikk Funn av porselen og keramikk kan fortelle oss om handel, hverdagsliv og hvor folk fikk varer fra i tidligere tider. Foto: Hege Andersen/NIKU
Brostein er ikke bygget for stilettLikevel har Bergensere gjennom tiden utfordret anklene og tatt seg frem gjennom byen på hæler. Disse ble funnet i nærheten av hverandre og har trolig tilhørt det samme paret. Eieren ble ikke funnet sammen med skoene. Foto: Hege Andersen/NIKU
Fantastiske bevaringsforholdDette flere hundre år gamle tauet ser nesten ut til å ha blitt laget i går. Takket være kaldt vann og oksygenfattig bunnslam bevares organisk materiale eksepsjonelt godt. Foto: Hege Andersen/NIKU

Flere historier å hente

Det meste av kulturlagene skal bli liggende urørt. Når sjøbunnen dekkes til, kan de imidlertid bli utilgjengelige for arkeologer i mange generasjoner. En viktig del av NIKUs undersøkelse er derfor også å gjennomføre analyser av bevaringsforholdene i kulturlagene under vann, slik at det er mulig å vurdere eventuelle innvirkninger fra tildekkingen på bevaringen av kulturmiljøet.

Planen er fem sjakter. Foreløpig er det bare finansiering til én. Det arkeologene har funnet i den første sjakten, gir en forsmak på historiene som fortsatt ligger under vann i Bergen.