Menstruasjon er mystisk, skambelagt og sjelden omtalt i historiske kilder. For å lære hvordan kvinner håndterte denne blodige utfordringen i middelalderen, må vi se på det arkeologiske materialet. Arkeolog Sunniva Wilberg Halvorsen har studert sanitærprodukter fra en middelaldersk latrine i Tønsberg.
Skien er en av de norske middelalderbyene det er gjort færrest arkeologiske undersøkelser av. Utgravningene som starter denne uka i dagens Torggata kommer gjør at vi kanskje møter på brygger, handel og den travleste delen av den gamle handelsbyen.
I sommer gjorde arkeolog Linda Åsheim det klassiske drømmefunnet. Alene på jobb, uten noen å rope på, stod hun plutselig med en vakker gullring i hånda. – En «ut av kroppen» -opplevelse.
Jan Magne Gjerde er en internasjonal toppforsker på bergkunst. Likevel er det ikke hver dag han opplever det han og kollega Dag-Øyvind Engtrø Solem gjorde i Tingvoll, nemlig å finne et nytt område med malerier fra steinalderen.
Helleristningene ved Daegok-ri og Cheonjeon-ri i Sør-Korea ble nylig innskrevet på UNESCOs verdensarvliste. Dette ble feiret med en internasjonal konferanse i Ulsan i november. Jan Magne Gjerde fra NIKU var blant foredragsholderne og delte erfaringer fra de skandinaviske verdensarvstedene Alta og Tanum.
En ukjent middelalderbygning har dukket opp bare meter fra Selja kloster. Funnet kan kaste nytt lys over livet og aktiviteten på øya i klostertiden
Ved festningsanlegget og kulturminnet Skansevollene i Trondheim, har arkeologer funnet murverk fra 1600-tallet som gir et mye bedre bilde av hvordan anlegget en gang så ut.
Det er ikke alle forunt få to begravelser. Men i dag, 235 år siden forrige gang, begraves bergverksdirektør Peder Julius Nicolaus Hiort på nytt. Det skjer etter undersøkelse og istandsettelse av hans gravsted, Hiortkapellet på Røros.
I 2024 fikk NIKU, NTNU Vitenskapsmuseet og Møre og Romsdal fylkeskommune støtte av Riksantikvaren til en Forsknings- og utviklingsprosjekt (FoU) for digital formidling av bergkunstlokaliteter. En tverrfaglig gruppe med eksperter har eksperimentert og utprøvd ulike digitale metoder, med mål om å bedre kunne formidle og ta vare på skjør og utilgjengelig bergkunst. Prosjektet ble finansiert av Riksantikvaren.
Endelig kommer fysiske spor av Hamarkaupangen fram! Byen som Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) påviste ved hjelp av georadar i fjor sommer, dukket denne uken opp i form av en husvegg under 70 cm med bryggestein. Funnet er gjort i en pågående utgravning som utføres av NIKU og Anno museum.
Graver fra hvalfangertiden på 1600- og 1700-tallet smelter frem fra permafrosten og raser ut i havet. Forskningsprosjektet Skjeletter i skapet undersøker hvor fort nedbrytningen går.
I oktober fant arkeologer fra NIKU et spinnehjul med fire hakekors på utgravninger i Tønsberg. Symbolet, som i dag gir oss frysninger på ryggen, var mye brukt som dekorasjon i jernalder og middelalder.
