En klosterkirke under bakken midt i dagens Bergen
Under utgravningen ved Nonneseter i Bergen har arkeologer fra NIKU avdekket et murfundament som trolig hører til den middelalderske klosterkirken.
Der Sølvvarefabrikken i Bergen stod, kommer spor etter Nonneseter kloster fram igjen. Under arkeologiske undersøkelser på tomten har Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) påvist et murfundament som kan tilhøre den middelalderske klosterkirken.
Fundamentet ligger i området mellom Tårnfoten i vest og Korkapellet i øst. De to bygningene er det som fortsatt står igjen over bakken av klosteranlegget.
– Vår oppgave er å undersøke og dokumentere sporene etter klosteret. Funnene gir viktig kunnskap både om middelalderkirken og om hva som må vurderes når området skal få ny bruk, sier Ambjørg Reinsnos, prosjektleder i NIKU.
Spor etter en kirke som er borte
Nonneseter kloster ble trolig grunnlagt i første halvdel av 1100-tallet som et benediktinerkloster for nonner. Klosteret hadde sin egen kirke og var en del av middelalderens Bergen. Gjennom århundrene har området endret seg, og det meste av klosteranlegget er forsvunnet fra bybildet. I dag er Tårnfoten i vest og Korkapellet i øst de eneste bygningene som står igjen fra middelalderen. Mellom dem lå klosterkirken, på et område som senere ble bebygd.
Selv om bygningene er borte, finnes det fortsatt spor under bakken. Tidligere arkeologiske undersøkelser ved Nonneseter har avdekket graver, fundamenter, gulvfliser og gjenstander som forteller om både kirken og livet ved klosteret. De nye murfunnene kan føye flere og viktige detaljer til bildet av hvordan klosterkirken var bygd.
Flere deler av kirken kom fram under arbeidet
Fundamentene er påvist på tomten der Sølvvarefabrikken og et leilighetsbygg sto, men det er trolig ikke avdekket i hele sin utstrekning. Enkelte steder er alt fjernet ved nyere gravearbeid. Andre steder kan fundamenter fremdeles være bevart, for eksempel under nyere gulv og bygningsfundamenter.
Langs veggen til Korkapellet er det funnet ytterligere stein- og murkonstruksjoner, tolket som restene etter den østre veggen på klosterkirkens kor. I den vestlige delen av området kan arkeologene ha påvist spor etter en tverrmur i kirkebygningen.
Fant graver i koret
NIKUs utgravning forgikk i kirkens kor. I middelalderen var dette en særlig viktig del av kirken, også når mennesker skulle gravlegges. I middelalderen var gravlegging inne i kirken forbeholdt et fåtall mennesker. Koret var det helligste stedet i kirken, og de som fikk sin siste hvileplass her var gjerne geistlige, kongelige eller velstående personer som hadde gitt gaver, jord eller penger til kirken.
Tidligere undersøkelser har påvist graver ved Nonneseter. Ved en undersøkelse inne i koret i 1892 ble det funnet levninger i flere lag. Reinsnos forteller at da NIKU gravde i området i 2006, ble det avdekket rundt 30 graver fra klostertiden, flere av dem under gulvet i det tidligere koret. Nå i høst ble det gjort to ytterligere skjelettfunn:
– Vi vet fra tidligere undersøkelser at mennesker ble gravlagt både i og ved koret. Det er mulig det finnes flere menneskelige levninger, men vi kan ikke grave dypere enn det tiltakshaver har søkt om.
Plan for nytt byrom
- Vestland fylkeskommune: Tiltakshaver, det vil si aktøren som står bak prosjektet og har ansvar for å planlegge og gjennomføre tiltaket.
- Bergen kommune: Eier og forvalter deler av området og deltar i planlegging og gjennomføring av byutviklingsprosjektet.
- Riksantikvaren: Riksantikvaren er myndigheten som avgjør om det kan gis tillatelse til graving i fredete middelalderområder, og setter vilkår om arkeologiske undersøkelser før arbeidet kan gjennomføres.
- NIKU: NIKU utfører de arkeologiske undersøkelsene iht Forskrift om fastsetting av myndighet mv. etter kulturminneloven.
Bakgrunnen for NIKUs arkeologiske undersøkelser er utviklingen av et nytt byrom ved bybaneholdeplassen Nonneseter. Prosjektet er i regi av Bergen kommune og Vestland fylkeskommune. Den tidligere Sølvvarefabrikken og nabobygget er fjernet for å gi plass til torg og bedre forbindelser for gående og syklende. Samtidig skal klosterhistorien på stedet formidles. I planene ligger det blant annet at kirkerommet markeres, slik at sammenhengen mellom Tårnfoten og Korkapellet blir tydeligere.
NIKUs fagmiljøer kan blant annet bidra med:
- Arkeologiske undersøkelser på middelalderske kirkesteder og i klosteranlegg, samt dokumentasjon av funn og overvåking av kulturlag.
- Undersøkelser av graver og levninger, med osteoarkeologisk kompetanse til å identifisere og analysere menneskelige levninger.
- Digital arkeologi, blant annet geofysiske undersøkelser som kan kartlegge spor uten å grave, og dokumentasjon med drone, fotogrammetri og laserskanning.
- Undersøkelser av kirkebygninger og ruiner, gjennom arkivstudier, bygningsarkeologi, oppmåling, tilstandsanalyser og vurdering av skader og tiltak.
- Konservering av kirkekunst og inventar, herunder malerier, kalkmalerier, andre malte overflater og historiske interiører.
- Analyser og dokumentasjon av kunst og dekor, blant annet undersøkelse av materialer, maleteknikker og tidligere farger.
- Rådgivning om bevaring og drift, inkludert inneklima, energibruk, klimarisiko, restaurering og søknader til kirkebevaringsfondet.
- Kriseberedskap og restverdiredning når kunst og kulturminner er blitt våte, nedsotet eller tilsmusset.
NIKU har bred kompetanse på kirker og kirkesteder
NIKU har bred tverrfaglig kompetanse på kulturminner knyttet til kirker, klostre og gravplasser. Instituttet arbeider med alt fra arkeologiske undersøkelser av klosteranlegg og kirkesteder til dokumentasjon, forskning og bevaring av historiske kirker og kirkeinventar.
Funnene ved Nonneseter er et godt eksempel på hvordan arkeologi, historie og kulturminneforvaltning sammen kan gi ny kunnskap om livet i middelalderens bysamfunn.
