At forskning er matnyttig, det kan bevises med en helt ny kokebok. Den er laget i samspill mellom forskere, forfattere, fotografer, jegere og ikke minst kokker. Og det handler om gåsa og fuglen som gourmetmat.

At forskning er matnyttig, det kan bevises med en helt ny kokebok. Den er laget i samspill mellom forskere, forfattere, fotografer, jegere og ikke minst kokker. Og det handler om gåsa og fuglen som gourmetmat.
Kan naturen selv brukes som verktøy i kampen mot klimaendringene? Forskningsprosjektet NaturAct, finansiert av Norges Forskningsråd og ledet av NGI, har som mål å finne gode naturbaserte løsninger for klimatilpasning ved sikring av sårbare landskaper og kulturmiljøer.
Ved Gjellestad i Halden har NIKU funnet et langhus på nær 60 meter, samt en rekke andre bygninger og graver. Funnet bekreftet det forskerne allerede trodde – stedet der skipsfunnet ble gjort i 2018 har vært et sentralt sted i jernalder og vikingtid. Nå begynner forskningsprosjektet som skal gi svar på gåtene i Gjellestads historie.
Karen Langsholt Holmqvist har forsket på hvordan menneskene i middelalderens syn på seg selv kommer til syne i datidens grafitti, som man finner på både kirkevegger og i gravkamre. 23. november disputerer hun ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier, Universitetet i Oslo
Den siste uka i november kan du starte hver dag med fire aktuelle forskningspresentasjoner fra kulturarvfeltet når vi inviterer til digitale forskningsfrokoster.
Norsk institutt for kulturminneforsking (NIKU) er 25 år i disse dager. Forskningsagendaen har endret seg radikalt siden Norsk institutt for kulturminneforskning ble opprettet, skriver NIKU-direktør Kristin Bakken i en tekst på Kulturminnebloggen.
Klimaendringene merkes ekstra godt i nordområdene og kulturminnene her er dermed spesielt sårbare. I prosjektet CULTCOAST skal forskerne finne de beste metodene for å overvåke og beskytte kulturminner i fare for å forsvinne.
Pestofferet var en middelaldermann på mellom tretti og førti år. Den grunne graven hans tyder på en hurtig begravelse.
Skjelettet hennes hadde allerede vitnet om både spedalskhet og beinbrudd. Nå viser nye DNA-analyser hva som kan ha vært dødsårsaken til den unge middelalderkvinnen.
Hva inspirerte en gjeng skandinaver til å tagge veggene i et gravkammer på Orknøyene fulle av runer en gang på 1100-tallet, og hvorfor skrev de det de skrev? Kan vi bruke psykologiens konsepter om hevn og tilgivelse for å forstå islendingesagaens utilgivelige mord? Og kan dietten til individ A2567 utgravd i middelalder-Oslo gi oss et glimt av hvordan hun forstod seg selv i samfunnet?
Politikere, forvaltere og forskere må kunne bruke sin stemme når kulturarven bidrar til diskriminering, hat og vold, skriver NIKUs Torgrim Sneve Guttormsen i denne kronikken.
Urbanisering i middelalder og bio-arkeologiske rekonstruksjoner av enkeltmenneskers biografier.