Kronikk av Anna Petersén om kirkeruinene i Søndre gate: Vårt fagmiljø må håndtere å formidle store funn, vi må tørre å dele hypoteser, men også stå inne for at de kan endres i takt med nye resultater.
Kirken i Søndre gate
NIKUs arkeologer foretok i 2016-2017 arkeologiske undersøkelser i Søndre gate i Trondheim sentrum.
De eldste arkeologiske funnene er en eiendomsstruktur, som forble uendret gjennom alle fire fasene av den tidligurbane bosetningen, fra ca. 1010-1060 AD.
Denne tidligurbane bebyggelsen ble avløst av et kirkebygg i tre ca. 1060. Fra da og frem til 1300-tallet ble kirken bygget opp igjen 4 ganger på samme sted og med bruk av samme materiale som det opprinnelige stolpekirken. I den eldste kirken er det gjort flere funn som er tolket som uttrykk for rituell/symbolsk praksis.
Stolper til den første kirken er datert med hjelp av dendrokronologi, og tømmeret ble felt etter 1008 AD. men selve kirkestedet ble ikke etablert før tidligst 1060/1070. En teori som er presentert i den arkeologiske rapporten er at kirken som ble satt opp på stedet helt eller delvis er ble flyttet fra en tidligere og ukjent lokalitet i kaupangen til lokasjonen i Søndre gate 7-11.
Om man baserer seg på sammenfallet i dateringene av bygningstømmeret og annet datert materiale knyttet til den eldste kirken i Søndre gate, og den foreslåtte dateringen av Olav Haraldssons Klemenskirke (datert til omkring 1016 AD), er det en mulighet for at kirken i Søndre gate faktisk representerer denne, selv om andre ukjente kirker ikke kan utelukkes.
Det var en stor nasjonal og internasjonal interesse rundt kirkeutgravningen som pågikk frem til midten av juli 2017. Det har nå blitt bygd et besøkssenter rundt kirkeruinene.
Den endelige rapporten kan du lese her.
Kontaktperson: Anna Petersén
- Status Ferdigstilt
- Oppdragsgiver Koteng/ Riksantikvaren
