Analysene fra utgravningene i Søndre gate er klare. Utgravningen foregikk i 2016 og 2017. Her fra utgravningene hvor arkeologene jobber med å avdekke en av trebygningene. I stolpehullet fra kirke 4 står Reidar Øiangen og måler, mens Michael A. James tar prøve fra et gulvlag.

En unik kirkearkeologisk utgravning

En vandrende kirke, nedgravde offer og avhuggede kattepoter. Det høres kanskje ut som en kriminalroman, men nå er rapporten fra Søndre gate-utgravningen i 2016-2017 i Trondheim klar.

Undersøkelsene har avslørt flere faser av tidlig urban bosetning med husdyrhold og spesialisert metallhåndverk, avløst av fem faser av trekirker med tydelig rituell gjenbruk av bygningsdeler og kirkeinventar, og det som kan være Olav den helliges Klemenskirke.

Synes du denne saken er like spennende som oss? Del denne saken

– En så stor og kompleks utgravning frembringer en enorm mengde data, funn og prøver, sier Anna Petersén, arkeolog ved NIKU og prosjektleder for undersøkelsene i Søndre gate. – Dette tar tid å sammenstille, men nå er endelig rapporten ferdig.

ProsjektlederAnna Petersén, arkeolog ved NIKU og prosjektleder for utgravningene i Søndre gate.
Overraskende funn av fem kirkesekvenserEtter det første kirkebygget ble reist på stedet på midten av 1000-tallet og frem til 1300-tallet ble kirken bygget opp igjen fire ganger på samme sted, med symbolsk innlemming av trevirke fra de tidligere kirkene. Dette er fra utgravningen av den andre av disse kirkene.

Stor interesse for utgravningen

Under utgravningene i Søndre gate i Trondheim i 2016 og 2017 skapte NIKUs arkeologer overskrifter  lokalt, nasjonalt og internasjonalt. I etterarbeidsfasen har det dukket opp nye detaljer som vil være sentrale for blant annet forskning på religionsutøvelse, de tidligkristne kirkene i Skandinavia, og materialitet i møtet mellom norrøn religion og kristendom.

Resultatene er nå klare i form av en rapport på hele 2250 sider. Rapporten er avlevert til forvaltningsmyndighetene og tiltakshaver, og er offentlig tilgjengelig for publikum i Brage.

Tidligurban bosetning og ritualer

Det første som skjer på stedet i følge de arkeologiske funnene, er at området blir parsellert inn i to eiendommer. Denne eiendomsstrukturen forble uendret gjennom alle fire fasene av den tidligurbane bosetningen, fra ca. 1010-1060 AD.

Naturvitenskaplige analyser viser at de som bodde her i denne perioden holdt husdyr og drev med spesialisert metallhåndverk. Analysene avslører hva slags kostholde de hadde.

– Menneskene som bodde her hadde en diett bestående av pattedyr, fisk, kornprodukter, bær og hasselnøtter, og til dels har levd med store mengder innvollsparasitter, forteller Petersén.

Godt bevart laftDette laftehjørnet fra en bygningene på stedet fra den tidlige bosetningsfasem er findalslaft, en laftetype som er godt kjent fra Trondheims eldste bebyggelse.
Funncollage-01 Søndre gate bygning 1
Metallfunn En sølje, klipte sølvmynter og smeltet messing funnet i tilknytning til den tidligeurbane bosetningen.

I den eldste delen av den tidligurbane bosetningen fant arkeologene spor etter offernedleggelser. I en grop under gulvet til en av bygningene lå en treeske med tre avhuggede kattepoter i, og under en annen bygning fant de en tilsvarende grop med to katter uten poter.

– Kattene er et sjeldent eksempel på husoffer, en rituell nedleggelse av gjenstander som tilskrives magiske egenskaper i forbindelse med opprettelse av nye bygninger, forteller Ingeborg Sæhle, utgravningsleder og hovedforfatter av Søndre gate -rapporten.

Husofre forekom gjennom hele jernalderen i Skandinavia, hvor nedgravning av gjenstander enten under gulv, ildsteder eller i stolpehull var vanlig både ved innvielse, endring eller destruksjon av bolighus.

– At det er gravd ned katter under begge de eldste husene i utgravningsområdet er et klart tegn på at det har vært knyttet en spesiell status til dette dyret, sier Sæhle.

Trebygninger fra før kirken ble bygget Under kirkebyggene ble det funnet spor av tidlig urban bosetning.
UtgravningslederIngeborg Sæhle, arkeolog ved NIKUs trondheimskontor, var utgravningsleder i 2016-2017 og er hovedforfatter av rapporten.

Kirke på vandring – men er det Klemenskirken?

Den tidligurbane bebyggelsen ble avløst av et kirkebygg i ca. 1060. Fra da og frem til 1300-tallet ble kirken bygget opp igjen 4 ganger på samme sted, med symbolsk innlemming av trevirke fra de tidligere kirkene.

Tømmeret fra den første kirken var felt i tidsrommet 1010-1060, men selve kirkestedet ble ikke etablert før i 1060. Trolig har kirken som ble satt opp på stedet blitt flyttet fra en tidligere og ukjent lokalitet i kaupangen. Kan det være Klemenskirken som ble flyttet hit?

Kirkens opprinnelige alder gitt fra de dendrokronologiske dateringene av treverket plasserer den første trekirken innenfor kong Olav Haraldsson regjeringstid.

– Ifølge Snorres kongesaga oppfører Olav Haraldsson Klemenskirken i Trondheim i denne perioden, men vi kan ikke utelukke muligheten for det også kan ha eksistert andre kirker i kaupangen på denne tiden, sier Petersén.

Klemenskirken er den eneste navngitte kirken fra dette tidspunktet, men det kan ha eksistert andre private kirker tilhørende høystatus deler av befolkningen.

Om man baserer seg på sammenfallet i dateringene av bygningstømmeret knyttet til den eldre kirken i Søndre gate (ca. 1010–1024 AD) og den foreslåtte dateringen av Olav Haraldssons Klemenskirke (datert til omkring 1016 AD), er det en reell mulighet for at kirken i Søndre gate faktisk representerer denne, selv om andre ukjente kirker ikke kan utelukkes.

En av fem kirker 3D-modell av den andre kirken på stedet.

Kirkekontinuitet og offerpraksis

I stolpehullene til denne første kirken fikk arkeologene seg en overraskelse: i samtlige stolpehull var det lagt ned biter av bearbeidet kleberstein, som til sammen dannet en nesten komplett døpefont eller vievannskar.

Trolig var karet brukt i kirken før den ble flyttet, og lagt ned som et slags «innvielsesoffer» etter flyttingen. Tilsvarende praksis med døpefonter kjenner vi fra England.

– Om man har flyttet en kirke fra ett sted til et annet er det mulig at man har tatt med seg inventar fra den opprinnelige kirken og gjenbrukt i fundamentene til den nye. Slik kunne de gjennom kontinuitet legitimere innvielsen av den nye kirken, forklarer Petersén.

Fragmenter av døpefont/vievannskaretI alle stolpehullene til den første kirken var det plassert rester av det som til sammen dannet en døpefont eller et vievannskar. Karet er tilvirket i lokal kleberstein.
Krusifiks, obsidian, blyremse fra Søndre gate i Trondheim
Gjenstandsfunn fra kirkene Obsidian, blyremse og krusifiks funnet i de tre eldste kirkene. Plasseringen av noen av gjenstandene tyder på at de kan være bevisst nedlagte offer.

Å gjenbruke religiøst inventar i nye kirkebygninger på samme sted ser ut til å ha stått i en symbolsk særstilling i Søndre gate. Alle de yngre versjonene av kirken har innlemmet deler av de eldre kirkene på stedet. Dette gjelder spesielt alteret, hvor den yngste kirkens alter faktisk inneholder altrene fra alle de foregående kirkene.

I alle kirkefasene har det dukket opp ulike nedgravde gjenstander som har blitt tolket som bevisst nedlagte offer, slik som blant annet dette krusifikset.

Etter at den siste kirken gikk ut av bruk, ble området fortsatt benyttet som gravplass frem til 1500-tallet. I alt ble 276 graver undersøkt.

Funnene bringer oss nærmere middelaldermennesket

Resultatene fra utgravingen åpner opp for en ny forståelse av Trondheims tidlige profane så vel som religiøse historie.

– Vi kjenner ikke fullt ut mentaliteten og virkelighetsoppfatningen til mennesket i tidlig middelalder, men gjennom arkeologien finner vi eksempler som kan gi økt forståelse for at deres tankeverden var annerledes enn vår, sier Petersén.

Å kunne følge utviklingen til fem kirkebygg, der alle har vært i tre, så detaljert som i dette tilfellet er unikt i kirkearkeologiske sammeneheng. Eksemplene på religiøs praksis i flere av kirkebyggene gjør resultatene enda viktigere, da ritualer knyttet til praksis sjeldent levner spor etter seg, hverken i skriftlige eller arkeologiske kilder.

– Vi som nåtidsmennesker mangler innsikt i hvordan det åndelige ble opplevd, være seg det var norrøn religion eller kristendom. Det er viktig når man skal nærme seg dette materiale. Resultatene fra denne utgraving har brakt oss et skritt nærmere en slik forståelse, avslutter Petersén.

Bakgrunn

De omfattende arkeologiske utgravningene bak hovedbiblioteket i Trondheim ble utført i forbindelse med utvikling av næringsbebyggelse.

Undersøkelsene i 2016 var finansiert av tiltakshaver Angel Næringsbygg DA. Utgravingene ble videreført i 2017 og da finansiert av Riksantikvaren med midler fra statsbudsjettet.