Nyere dateringer rokker ved bildet som er dannet av Klemenskirken. Foto: NIKU.

Vi vet ikke hvor Olav den Helliges kirke lå

I en kronikk i Adresseavisa 18. juni 2022 forteller NIKU-direktør Kristin Bakken og direktør ved NTNU Vitenskapsmuseet, Hans K. Stenøien, at ny kunnskap viser at «Klemenskirken» i Søndre gate i Trondheim mest sannsynlig ikke er Olav den Helliges Klemenskirke likevel.

Synes du denne saken er like spennende som oss? Del denne saken

Vitenskap bringer verden fremover. Ny kunnskap gjør at vi av og til må revurdere oppfatningene våre.

For noen år tilbake var vi rimelig sikre på å ha funnet stedet der Olav Haraldsson bygde sin berømte kirke, som skulle bli en viktig del av norsk historie. I dag har vi kunnskap som tilsier at dette likevel ikke stemmer.

Olav Haraldsson, eller Olav den Hellige, spilte en betydelig rolle for samlingen av Norge. Han beredte også grunnen for kristningen av landet.

Slaget på Stiklestad den 29.juli 1030 er for alltid forbundet med Olav Haraldssons død.

Ifølge sagaen ble levningene av kongen fraktet til utløpet av Nidelven og gravlagt der hvor Nidarosdomen senere ble bygd. Året etter ble han gravd opp og flyttet til sin egen kirke, Klemenskirken.

Ifølge legenden så han da forbausende godt ut. Hår og negler hadde vokst. Kongen så ut som han sov.

Slik ble ifølge tradisjonen Olavskulten skapt. Da Olav Haraldssons kiste ble plassert på alteret i Klemenskirken, der den visstnok sto noen år, var han i manges øyne blitt til Olav den Hellige.

Hvor lå egentlig denne Klemenskirken? Det er et spørsmål som lekfolk, arkeologer og historikere har debattert lenge, nær sagt i hundrevis av år. I 2016 trodde mange at man endelig hadde funnet svaret.

Da et nytt næringsbygg skulle oppføres i Søndre gate i Trondheim var det knyttet store forventninger til de arkeologiske utgravingene som Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) skulle foreta. Det man fant overgikk de største forventninger.

NIKU fant ikke bare én kirke, men spor av flere trekirker, bygd over hverandre gjennom historiens løp. Den eldste av disse fikk navnet «Kirke A». Her var et vell av rike og svært interessante funn: et steinalter, rester av et mulig hellig kar, levninger av mennesker og rester av et krusifiks.

De første dateringene antydet at Kirke A var fra tidlig 1000-tall. Disse dateringene ble hentet fra årringer fra stolpene til Kirke A, en grav og materiale fra tidligere bebyggelse under den eldste kirken.

Klemenskirken er den eneste kirken i Trondheim som er omtalt i sagaen fra dette tidsrommet. Den romlige plasseringen passet også godt. Man slo derfor fast at dette etter all sannsynlighet var restene av den gamle Klemenskirken.

En storslagen utstilling ble bygd, ledet av Riksantikvaren i nært samarbeid med ulike fagmiljøer. Hypotesen om at dette var den opprinnelige Klemenskirken lå naturlig nok til grunn for utstillingsplanene i 2017. Utstillingen ble åpnet i mai 2019 av kronprins Haakon Magnus.

Det var ønske om at en ledende formidlingsaktør, med et tungt arkeologisk forskningsmiljø, etter hvert skulle ta hånd om utstillingen. NTNU Vitenskapsmuseet takket ja til å overta driftsansvaret for utstillingen i 2021.

I det arkeologiske fagmiljøet hos NIKU og NTNU Vitenskapsmuseet ble det etter avsluttet utgravning i 2019 imidlertid stilt spørsmål om vi kunne være sikre på grunnlaget for utstillingen.

Det har vist seg at disse spørsmålene var betimelige. Da NIKU sommeren 2021 publiserte sin omfattende sluttrapport om utgravingen, la arkeologene frem en grundig gjennomgang av alle funn. Her presenteres nyere dateringer som helt klart rokker ved bildet som er dannet av Klemenskirken.

Selv om materialene i kirke A er fra perioden da Olav levde, er bebyggelsen under kirken datert til 1060. Dermed kan ikke kirken over være plassert her av Olav Haraldsson.

For at det skal være en kobling til Klemenskirken, må en derfor sette opp en hypotese om flytting og gjenbruk av materiale. Dette er svært usikkert og umulig å bevise.

Det er i dag derfor ikke mulig å identifisere kirke A med sagaens Klemenskirke. Vi vet ikke hvem som bygde Kirke A, hvilken kirke det er eller når den ble bygget.

Dette må vi ta konsekvensen av. Utstillingen må med andre ord revideres. Vi kan ikke lenger med tyngde hevde at «det var her det skjedde».

Vår jobb som forskere og formidlere er å fortsette å utfordre sannheter, også når det gjør litt vondt. NIKU-rapporten legger frem tung empiri som vil engasjere forskere i mange år fremover.

Når det er sagt: Funnene som ble gjort i Søndregate i Trondheim er enestående og det er en fantastisk utstilling som i dag står på stedet.

Vi har stor tro på at en revidert utstilling, bygd på det vi i dag vet, skal forbli en stolthet for Trondheim og landet for øvrig.

 

Hans K. Stenøien

Direktør, NTNU Vitenskapsmuseet

 

Kristin Bakken

Direktør, Norsk institutt for kulturminneforskning