Det er fristende å tenke at et virkemiddel som er nyttig i én situasjon også kan være løsningen i mange andre sammenhenger. Men en slik «universalmiddel»-tankegang kan ha uheldige konsekvenser innen forvaltning, advarer forskere.

NIKUs forskning favner problemstillinger og temaer knyttet til hele instituttets faglige virksomhet.
Det er fristende å tenke at et virkemiddel som er nyttig i én situasjon også kan være løsningen i mange andre sammenhenger. Men en slik «universalmiddel»-tankegang kan ha uheldige konsekvenser innen forvaltning, advarer forskere.
NIKU er sterkt representert på konferansen ‘Heritage Across Borders’ som blir arrangert i Hangzhou i Kina fra den 1. – 6. september.
NIKU-forsker Marius Wang Næss har fått Framsenteret sin forskningspris for 2018
Arkeolog Mark Oldham vil at folk flest skal kunne medvirke mer i arkeologiske prosjekter.
Hvordan vil båtflyktningers kulturarv bidra med å utdype vår samtids kulturarvsforståelse?
Hvordan måler man miljøgevinsten av å bevare bygninger fremfor å erstatte dem? Ny artikkel gir svar.
Hva inspirerte en gjeng skandinaver til å tagge veggene i et gravkammer på Orknøyene fulle av runer en gang på 1100-tallet, og hvorfor skrev de det de skrev? Kan vi bruke psykologiens konsepter om hevn og tilgivelse for å forstå islendingesagaens utilgivelige mord? Og kan dietten til individ A2567 utgravd i middelalder-Oslo gi oss et glimt av hvordan hun forstod seg selv i samfunnet?
Forskere har for første gang samlet kunnskapen vi har om effektene av klimaendringer på arkeologi i Arktis. Konklusjonen er klar: Vi har det travelt.
I dette blogginnlegget ser NIKUs grete Swensen på hvordan kulturminner blir brukt i byutvikling i deler av Bergen.
En norsk og internasjonal forskningskonstellasjon skal samarbeide for å utvikle løsninger som sikrer naturvernområder som en miljøressurs for samfunnet - uten at det går ut over lokale bruksinteresser eller verneverdier.
NIKU-forskere undersøker hvordan ruinbevaring oppfattes av folk i byen gjennom intervjuer i Tukthuskvartalet
Kyst og havområder er opphav til en rekke goder som mennesker verdsetter, eksempelvis mat, energi og rekreasjonsmuligheter. Men hva skjer med kulturarven i kystområder når kyst og hav i stigende grad skal levere goder til menneskelig bruk?