Nytt område med bergkunst funnet i Tingvoll. – Å se avbildninger i berget som har vært skjult i tusenvis av år er en fantastisk opplevelse, sier forsker

Tingvoll i Møre og Romsdal har et av Nord-Europas største felt med hellemalerier. Fra før av kjente man til 25 felt fordelt på to ulike steder. De siste årene har NIKU og NTNU Vitenskapsmuseet funnet hele fem nye berg med hellemaleri i samme område der det tidligere er kjente hellemaleri.

— Det er en helt unik opplevelse å se noe som ingen har sett på tusenvis av år, sier bergkunstforsker Jan Magne Gjerde.

Sammen med kollega Dag-Øyvind Solem oppdaget han under årets feltsesong et nytt område med bergkunst.

Selv om hovedformålet med besøket på Honnhammar ikke var å lete etter ny bergkunst, kunne de ikke motstå å se seg ekstra godt om når de først var der.

Gleden var derfor stor da de oppdaget et nytt område med hellemaleri.

— Vi fjerner bevisst ikke busker, lyng eller mose for å finne flere felt, da dette kan ødelegge berget, sier Gjerde. Terrenget er også tungt å bevege seg i. Så at vi faktisk fant dette feltet er veldig heldig.

Når man har arbeidet med bergkunst hele karrieren, sånn som Gjerde har gjort, så vet man hvor man skal lete.

— Tidligere lette man først og fremst på store bergformasjoner eller klippevegger. Nå har vi forstått at variasjonen i plasseringer og steder er større, og vi må bruke andre kriterier i jakten på bergkunst.

Endring i hvordan man leter, gjør at flere områder med bergkunst oppdages.

— Men i utgangspunktet ligger de fleste hellemaleri i Nord-Europa i det som er eller var klippevegger ved innsjø/sjø. Og så ser vi at det gjerne ligger små felt med enkelte figurer i tilknytning til disse.

Hellemaleriene er sannsynligvis fra steinalderen.

— Motivene er en fiskeavbilding, som trolig er en laks eller en kveite. I tillegg er ser vi noe som ser ut som en geometrisk figur, som kan være en båt. Å finne ut hva som faktisk er avbildet, skal vi jobbe videre med, sier Gjerde.

Det er tidligere funnet to felt med laksefigurer ved Tingvoll. Det ene ble funnet av lokale og vist fram til den svenske arkeologen Gustaf Hallström i 1913, mens det andre feltet ble funnet av arkeolog Trond Linge i 2012. 

Selv om Gjerde er dreven i å skille mellom bergkunst og linjer i stein skapt av naturen selv, er det nyttig å kunne bruke digital hjelpemidler for å dobbeltsjekke funnet.

For kollega Dag-Øyvind Engtrø Solem, som jobber med digital dokumentasjon av arkeologi, landskap og bygninger, var det å finne bergkunst kanskje en enda større opplevelse.

— Vi fargemanipulerte bildene for å studere merkene i berget nærmere, og da var det ingen tvil. Disse røde linjene er malt av mennesker, sier han.

— Det var åpenbart veldig gøy når vi ble helt sikre! Jeg greide ikke helt tro på det før vi så de rediderte bildene i etterkant, sier han.

Gjerde og kollega Dag-Øyvind Solem var på Tingvoll på arbeid i et forskningsprosjekt finansiert av NIKU og Riksantikvaren hvor de jobber med å dokumentere, sikre og formidle de fra før av kjente hellemaleriene på Hunnhammar.

Som en del av forskningsprosjektet har NIKU har i år jobbet intensivt med dokumentere hellemaleriene i området.

— Vi har brukt mye tid på å finne de beste måtene å dokumentere bergkunsten på, samt prøve å forhindre forfallet av bergkunsten som er blitt veldig tydelig ved en del av feltene ved Tingvoll.

Ekspertise fra det verdensledende steinkonservatormiljøet fra Potsdam i Tyskland er hentet inn for å bistå i å ta vare på og om mulig konservere noe av bergkunsten slik at den ikke forsvinner i det tempoet den gjør i dag. I tillegg har NIKU samarbeid med både Møre og Romsdal Fylkeskommune og NTNU Vitenskapsmuseet.

— Bergkunst er laget i fjell som stadig utsettes for naturlig nedbryting. Over tid vil maleriene derfor gradvis forsvinne gjennom ulike former for forvitring, og tilstanden varierer mye fra sted til sted, sier Gjerde.

— En viktig årsak til nedbrytingen er frostsprenging. Når temperaturen svinger rundt frysepunktet, utvider og sprenger vannet i bergsprekker. Temperatursvingninger som dette er trolig blitt mer vanlige, trolig som følge av klimaendringer.

Dette temaet ønsker Gjerde å forske videre på, og håper de får finansiering til å fortsette forskningsprosjektet.

Akkurat hvor de nye funnene er gjort holdes foreløpig hemmelig.

— For det første ligger de vanskelig til i et bratt og til tider farlig terreng, som vi ikke oppfordrer folk til å bevege seg i, sier Gjerde.

En enda viktigere grunn er en økende trend med hærverk på bergkunst eller utilsiktet skade når folk vil se nærmere på berget.

— På Tingvoll har allerede flere hellemalerier blitt skadet og borte for alltid. Når maleriene er dekket av lav eller mose blir de skadet ved at noen vil dette for å få tatt et bedre bilde. Dette utgjør stor risiko siden berget er i veldig dårlig forfatning.

— I tillegg ser vi tilfeller av direkte hærverk på de tidligere kjente hellemaleriene ved Tingvoll.  Dette ser vi en økende trend av både i Norge og i resten av verden.

Gjerdes oppfordring til alle som beveger seg i nærheten av bergkunst er å se, men ikke røre. Det er fortere gjort å skade de enn man tror.

Nå skal de nye feltene dokumenteres grundig, og så skal fylkeskommunen vurdere om det skal gjøres kjent hvor de befinner seg.

Trolig er det mye mer bergkunst ved Tingvoll og andre steder i Norge. Når det kommer til hellemalerier så har vi nok avdekket bare toppen av isfjellet siden mye av bergkunsten er usynlig med det blotte øyet.

Nå håper arkeologene ved NIKU at de kan få finansiering til å fortsette arbeidet ved Tingvoll for å avdekke mer av fortidens unike kunst og få dokumentere den slik at den kan bevares for framtidige generasjoner.

— Tiden er knapp, da man ser at en god del av bergkunsten er utsatt for tidens tann og er i ferd med å forsvinne foran øynene på oss, avslutter Gjerde.