Middelalderens kulturarv trues av et våtere klima

– Kinnakyrkja er et stykke middelalderhistorie i særklasse. Dessverre fører det fuktige klimaet på øya til høy fuktighet inne i kirken og bratte svingninger i luftfuktighet og temperatur. Dette gjør det vanskelig å bevare kirkekunsten, som stadig har avflassende malingslag, kan konservator Christina Spaarschuh fra NIKU fortelle.

Hun leder et prosjekt som takket være midler fra Riksantikvaren og Barne- og familiedepartementets kirkebevaringsfond går i dybden på hvordan det fuktige inneklimaet påvirker kirkebygningen og inventaret.

Neste steg er å teste ut metoder for modifisering av inneklima. Målet er å finne en løsning som fører til varig og stabil bevaring av kirken og inventaret.

– Finner vi de riktige metodene for å ta vare på Kinnakyrkja sikrer vi disse unike kulturminnene for fremtiden, noe som også har overføringsverdi til andre kirker hvor nedbør og fukt er et økende problem.

Kirken på Kinn – Kinnakyrkja – ble sannsynligvis påbegynt tidlig på 1100-tallet, og var et sentralt sted under kristningen av Norge. Kinn er omtalt i skriftlige kilder fra før den stående steinkirken ble bygd, og kirkestedet er eldre enn kirken i seg selv.

– I de gamle kristenrettene var 8. juli festdagen for de hellige fra Kinn og de hellige fra Selja, og det er flere legender knyttet til kirken, sier kunsthistoriker Kjartan Hauglid.

Kinn som kirkested, kirkebygningen og inventaret i kirken er unike og viktige i norsk kirkehistorie.

– Lektoriet i kirken er fra 1200-tallet og er det det største inventarstykket i tre som er bevart i en norsk middelaldersteinkirke, sier Hauglid videre. Det viser Kristus flankert av apostlene, og er et unikt stykke treskjæringskunst.

Også altertavlen fra 1644 er helt spesiell.

Denne ble utført av Peiter Billesnider, som var en av de største billedhuggerne i Norge på 1600-tallet. Den har en barokk innramming, malerier og har rik utsmykning og ornamentikk. Integrert i altertavlen ble et senmiddelalderskap med tre kvinnelige helgenskulpturer, som ved senere tidspunkt ble tatt ut av altertavlen og som i dag pryder sørveggen i koret.

– Kinnakyrkja ligger værhardt til i et veldig fuktig klima, sier Christina Spaarschuh.

Kirken står på nordsiden av øya, mellom fjellvegger og et åpent kystlandskap.

– Nettopp denne plasseringen gjør at det er en bygning som er blant de første som blir rammet av et varmere, våtere og villere klima.

I murverket har det trengt inn fukt, kirkekunsten har blitt utsatt for både råte og skadedyr. Både NIKU og Forsvarsbygg har vært på Kinn flere ganger for å restaurere og konservere,

NIKU har også sett på det historiske klimaet, og lett gjennom arkiv for å finne ut om det har skjedd noe som kan ha forverret tilstanden.

– Kinn har alltid vært et fuktig sted, og opp gjennom århundrene har tak og gulv blitt skiftet ut flere ganger, sier Kjartan Hauglid.

Kirken gjennomgikk en større ombygging i 1868, og i 1912 ble taket skiftet.

Klimaendringene er ikke derimot den eneste faktoren som preger kirkens inneklima.

– Øya er et veldig populært turistmål om sommeren, og da varmes kirken også opp for de besøkende. Om vinteren er kirken derimot ikke i bruk, og varmes ikke opp. Dette er et oppvarmingsregime som er uheldig med tanke på bevaringsklimaet i kirken, forteller Spaarschuh.

– Store og bratte svingninger i relativ luftfuktighet og temperatur er spesielt belastende for inventarstykker av tre. Den høye luftfuktigheten gir i tillegg gode forhold for treskadeinsekter og muggvekst.

Overvåking av klima er viktig for å skaffe oversikt over hvordan endringer i temperatur og fuktnivå påvirker inneklima – og nødvendig for å kunne foreslå tiltak for å endre situasjonen.

Klimalogging skjer ved hjelp av dataloggere som kontinuerlig måler temperatur og relativ luftfuktighet, i fastsatte intervaller.

– Vi har logget klima på gjenstander over flere år, men nå har hele bygningen og krypkjelleren blitt inkludert i det vi logger.

– Overvåkningen er en kombinasjon av målere som må leses av på stedet, og målere som lagrer sanntidsdata digitalt. Dette gjør det mulig å sitte andre steder i landet og følge med på svingningene i inneklima, for eksempel sett opp mot været der og da.

Datane gir et godt grunnlag for å gjøre tiltak som kan bedre inneklimaet i Kinn kirke.

Kinn kommune og Kinn kyrkjelege fellesråd tar ansvar for å følge med på synlige endringer i kirkerommet, uvanlig fuktinnsig, saltutslag og insekter.

Prosjektet omfatter blant annet å lage en sammenstilling av bygnings- og interiørhistorie, driftsrutiner, en tilstandsvurdering av bygningen med hovedfokus på fukt, overvåking av tilstand på inventar, klimalogging, samt en tverrfaglig workshop.

– Tverrfaglig samarbeid er essensielt for dette prosjektet, sier Spaarschuh.

Fra NIKU er det med ansatte med kompetanse på dokumentasjon og oppmåling, klimarelatert nedbryting av bygningsmaterialer, bygningshistorie og konservering. NIKU suppleres av samarbeidspartnere fra Mycoteam AS. I tillegg har det blitt invitert inn kompetente fagfolk fra Forsvarsbygg, Riksantikvaren og T. Berner Co AS. 

Samarbeid med lokale eiere og forvaltere er også veldig viktig.

– Ansatte ved Kinn kirkekontor er de som besøker kirken oftest, og som kan oppdage nye utfordringer og følge opp forslag til nye rutiner, sier prosjektlederen.

Spaarschuh sier at neste steg er å teste ut flere tiltak som kan være med på å stabilisere inneklima i kirken.

– Neste år håper vi på å få testet ut oppvarming i koret. Koret er den mest fuktige delen av kirken, og har per i dag ikke oppvarming. I tillegg vil vi se på måter å justere oppvarmingsregimet slik at de kaldeste temperaturer unngås, mens det vurderes om oppvarmingen om sommeren kan reduseres noe.  

Det vil forhåpentligvis føre til mindre svingninger i relativ luftfuktighet gjennom året. I tillegg ser hun at det kan være relevant å utarbeide råd for smart lufting av kirken.

Kirkens beliggenhet, tett opp mot en fjellvegg, fører også med seg at nedbør samler seg i grunnen i øst for kirken. Her vurdere de også tiltak.

– Uten bekker som fører vannet bort, kan mye vann treffe kirken direkte. Dette problemet kan øke med klimaendringene.

Om det er mulig å gjenopprette gjengrodde bekkeløp, er dermed også noe prosjektgruppen må se videre på.

– Mange av kirkene våre ligger ved kysten og i området hvor klimaet kommer til å bli våtere og varmere. Selv om situasjonen på Kinn er ekstra utfordrende, er det mange kirker som har lignende utfordringer. Og flere kan det bli i årene som kommer.

Derfor håper Spaarschuh at brukes for overvåkning av klima, nedbryting og skadeutvikling, med tilhørende konservering og stabilisering av inneklima kan bli relevant for flere kirker.

– På den måten er vi med på redde kulturminner fra middelalderen fra framtidens klima, avslutter hun.