Bildet viser fasaden på noen av bygningene på Bryggen i Bergen, nærmere bestemt den røde og grønne Sjøstuen og den røde og gule Murtasken, begge del av Finnegården som huser det Hanseatiske museum. Været er pent.
Langvarig prosjekt Finnegården består av den Sjøstuen (tv) og den Murtasken (th). Sammen huser de Det Hanseatiske Museum, hvor NIKUs konservatorer har jobbet side som side med OBAS i sju år. Dette er fra starten av prosjektet og før fasadene endret farger. Foto: NIKU

Når historien sitter i veggene: Godt samarbeid mellom entreprenør og konservatorer i UNESCO-vernede Finnegården

På Bryggen i Bergen står Finnegården – et av byens eldste og best bevarte handelshus, og hjem til det Hanseatiske museum. De siste syv årene har entreprenøren OBAS og konservatorer fra Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) jobbet tett sammen for å sikre og bevare bygningens unike kulturhistoriske verdier.

Synes du denne saken er like spennende som oss? Del denne saken

I 2001 gikk alarmen: terrenget under Bryggen i Bergen synker med seks til åtte millimeter hvert år. Store setninger ble påvist i fyllmassene under de de bevaringsverdige husene.

Finnegården og Det Hanseatiske Museum

  • Finnegården nevnes første gang i 1403 og har navn fra gården Finne på Voss. Etter bybrannen i 1702 ble den gjenreist i dagens form som et klassisk hanseatisk handelshus. Her ble det handlet med tørrfisk, korn, skinn og huder, og gården har vært brukt som lager, bosted og arbeidssted for tyske, hollandske og norske kjøpmenn.
  • Gården var lenge eid av handelsfolk fra Hamburg, før familien Lude overtok på 1800-tallet. I dag eies den av familien Lude Sande.
  • Finnegården består i dag av Sjøstuen fra 1704 og Murtasken fra 1879
  • Det Hanseatiske Museum holder til i Finnegården og viser interiører og samlinger som dokumenterer livet til tyske kjøpmenn i Bergen. Samlingen ble grunnlagt i 1866 av Johan Wilhelm Wiberg, og museet åpnet i 1872.
  • Museet har rundt 80 000 besøkende årlig, drives av Bergen kommune og inngår i Stiftelsen Museum Vest.
  • Finnegården og museet er en del av Bryggen i Bergen, som står på UNESCOs verdensarvliste.

Kilde: Bergen byleksikon

Disse setningsskadene hadde ført til strukturelle skader på blant annet Finnegården over lang tid, og gjorde en totalrehabilitering av de to bygningene Sjøstuen og Murtasken helt nødvendig. Arbeidet har hatt som mål å bevare bygningenes autentiske karakter og kulturhistoriske verdi, samtidig som de oppgraderes til dagens tekniske og sikkerhetsmessige krav.

Et krevende prosjekt med høye antikvariske krav

Finnegården ble stengt og rehabiliteringen startet i slutten av 2018. Den 320 år gamle gården er fredet i sin helhet, både utvendig og innvendig. Det betyr at alle inngrep må godkjennes av Riksantikvaren og Fylkeskonservatoren, og utføres med historisk korrekte metoder og materialer.

For å redde bygningsstrukturene måtte de over 200 tonn tunge bygningene heves én meter. Dette var en ekstremt krevende prosess hvor fundamenter ble etablert til jekkerigg, og jekkingen ble utført manuelt på 30 punkter. Observatører ble plassert i hvert rom for å overvåke eventuelle forskyvninger. OBAS har vært hovedentreprenør for rehabiliteringen, mens Gamle3Hus AS har stått for både jekking og den antikvariske restaureringen.

– Byggningene ligger veldig tett her på Bryggen, og en stor utfordring var å få plass til jekkefundament helt opptil Bryggen 3, og gå klar Det Hanseatiske Hotell i oppjekkingsfasen. Vi måtte være veldig kreative for å få dette til, sier Fredrik Nilsen, prosjektleder i OBAS.

På tross av de vanskelige forholdene ble hevingen av bygget gjort på en kontrollert måte og uten at bygget ble skadet.

To av bygningene på Bryggen i Bergen, Sjøstua og Murtasken utgjør sammen Finnegården og huser det hanseatiske museum. Bildet viser bygningene i halvveis fugleperspektiv etter at de var jekket opp en meter for å få nye fundamenter.
Finnegården etter jekkingenFinnegården består av Sjøstuen til venstre og Murtasken til høyre. Her er bygningene etter den vellykkede oppjekkingen og med tilbakeførte fasadefarger. Foto: OBAS.

– Bryggen er verdensarv på linje med pyramidene i Egypt og den kinesiske mur. Det kan man ikke ta lett på. Vi var veldig lettet da hevingen av bygget gikk så bra som det gjorde.

Før OBAS kunne legge grunnlagene for ny fundamentering, undersøkte NIKUs arkeologer grunnen og dokumenterte kulturlagene helt ned til brannlaget fra 1702. Når disse undersøkelsene var ferdige, og nytt grunnvannsbasseng var utarbeidet, kunne antikvariske tømrere etablere nye fundamenter.

– Det er ingen tvil om at et prosjekt som dette krever mange fageksperter i sving. Arbeidet er gjennomført med høy presisjon på både eksteriør og interiør. Samarbeidet mellom entreprenører, prosjekteringsgruppen, byggherre, FKV og NIKU vil være til glede for mange generasjoner videre, sier Nilsen.

Et bygg med mange lag

Finnegården består av Sjøstuen fra 1704 og Murtasken fra 1879. Sjøstuen ble oppført etter bybrannen i 1702, og har originale overflater og interiør som gir et sjeldent innblikk i livet på 1700-tallet. Her holdt hanseatene til frem til nedleggelsen av det tyske kontor rundt 1750.

Bilde av et rom fra det Hanseatiske museum vwed bryggen i Bergen. Rommet er innredet som et hanseatisk bryggehus, med fire greønne veggfaste senger til venstre i rommet ig en kirste i hjørnet. På et ovalt bord står et sjakkbrett. Veggene er av tømmer og bjelkene i taket er malt røde.
Typisk HansaromHanseatisk museum viser livet på Bryggen i Bergen på 1700-tallet. Foto: NIKU.
Veggmaleri av en mann i helfigur fra innsiden av et skap i Sjøstuen, Finnegården, Bryggen i Bergen. Mannen er kledd i 1700-talls klær.
Følger medSkjult inne i et skap står en mann og lytter til de alle de som jobber for at Finnegården skal beholde alle de kulturhistporiske særegenhetene fra hansatiden, samtidig som bygget rustes for fremtiden. Foto: NIKU.

Johan Wilhelm Wiberg etablerte Det Hanseatiske Museum i Sjøstuen i 1872 og oppførte Murtasken som tilleggsbygning da samlingen vokste. Bygget har siden vært en viktig formidler av hanseatisk kjøpmannskultur.

Finnegården viser den opprinnelige avgrensingen av hanseatenes område mot sør.

Den eldste bygningen, Sjøstuen, har rom på rom med bemalte vegger, utskåret dekor, malerier, tekstiler og inventar – som har samlet støv og skitt i over tre hundre år.

Konservatorene fra NIKU overvåket demontering, magasinering og remontering av fast inventar, og konserverte inventaret der det var nødvendig. I tillegg har de gjennomført fargeundersøkelser og bidratt til valg av historisk korrekte farger i samarbeid med B+B arkitekter. De løse gjenstandene ble konservert av Bevaringstjenestene i Museumssenteret Hordaland.

– Det er en ganske omfattende operasjon å rense overflatene i bygningen, sier Anne Apalnes Ørnhøi. Hun er konservator og prosjektleder for NIKUs arbeid i Finnegården.

Hun understreker at arbeidet har krevd høy faglig presisjon, inngående kunnskap om historiske materialer og teknikker, og en god del kreative arbeidsstillinger.

– Det er mye stolthet i å gjøre jobben så grundig at ingen ser at du har vært der.

Ikke alltid like lett å komme tilFoto: Sara Langvik Derrick, NIKU.
Portrett av konservator Anne Apalnes Ørnhøi fra NIKU. Hun har blondt hår og er iført en gul refleksvest. Bildet er tatt inne i Finnegården , Bryggen i Bergen.
Prosjektleder fra NIKUAnne Apalnes Ørnhøi (NIKU) er prosjektleder for konserveringsarbeidene i Finnegården. Hun har som mål at ingen skal se at de har vært der. Foto: Sara Langvik Derrick, NIKU.
VaktPå den ene døra står denne karen vakt. Han passer nok på at arbeidet blir gjort ordentlig. Foto: Sara Langvik Derrick, NIKU.
En hvit vaskebøtte med skittent vann på en stige. Stigen står ved siden av en laftet vegg i Finnegården på Bryggen i Bergen.
Vaske av skitten, men ikke malingenÅrhundrer med skitt er vasket av overflatene i Sjøstuen. Det er viktig å vite hvordan man skal rense veggen for å unngå at malingen blir med. Foto: Sara Langvik Derrick, NIKU.

Mange involverte

I dette prosjektet har det vært mange spesialister i sving. Her er en oversikt:

Oppdragsgiver: Bergen kommune

Hovedentreprenør: OBAS Entreprenør AS

Sideentreprenører: 

  • Norsk institutt for kulturminneforskning – antikvarisk fagressurs i prosjektet. Arkeologer og konservatorer.
  • Gamle3Hus AS – spesialisert på tradisjonshåndverk og antikvarisk restaurering
  • FLM Elektro – elektriske installasjoner
  • Bergen Byggautomasjon – byggautomasjon og tekniske systemer
  • Fana Blikk – blikkenslagerarbeid

Underentreprenører:

  • Castor – Løfteplattform
  • Malemester Meusburger – spesialisert innen antikvarisk malerarbeid
  • Murmester Arthur Thorsen- Murarbeider
  • HBH Innredning – Inventar
  • Alsaker -Stålarbeider
  • Låssenteret – Lås og beslag
  • Solskjemringsgruppen Vestland – Solavskjerminger
  • Svein Boasson – Natursteinsfundament
  • Bergen Air- Blikkenslagerarbeider
  • Grevstad && Tvedt – Sanitær og Sprinkler
  • Bergen Stillas – Stillasarbeider
  • OS Bygg – Varevinduer
  • Wikholm – Utendørs anlegg
  • B+B Arkitekter ved Aina Lille-Langøy – arkitekt og ansvarlig søker
  • Jan Lohne Arkitekter AS – antikvarisk arkitekt
  • Sweco AS – rådgivende ingeniører, med PGL Kjartan Urdal
  • T-2 Prosjekt AS – prosjektledelse og rådgivning på murfasader
  • Erstad & Lekven Bergen AS – byggeledelse og SHA-koordinering

Godt samarbeid sikrer kulturarven

NIKU har hatt en sentral rolle gjennom hele prosjektet. Gjennom en rammeavtale med Bergen kommune har NIKU vært en fast faglig partner siden 2018, og har bidratt med spesialisert kompetanse i møte med byggets mange utfordringer.

Samarbeidet mellom OBAS og NIKU har vært godt hele veien. Tidlig involvering, tett koordinert fremdrift og hyppige møter har vært nøkkelen til suksessen.

Nilsen understreker viktigheten av å ha gode underleverandører.

– Når man jobber med kulturhistoriske bygninger, er det helt nødvendig å ha de rette fagfolkene med på laget. Deres rolle er å sikre at historien ikke går tapt.

Prosjektet er et vellykket eksempel på hvordan godt samarbeid mellom ulike fagdisipliner og aktører kan sikre kulturarven.

– I et slik prosjekt møter man A-lagsspillerne. Folk som brenner for yrket sitt, og som er spennende, engasjerte og dyktige mennesker. Det har vi hatt her.

Ørnhøi roser også samarbeidet med entreprenøren:

– OBAS har vært veldig profesjonelle. De har tilrettelagt for konservatorenes arbeid og håndtert våre forespørsler og behov på en fleksibel måte. De har vist stor forståelse for byggets historie, noe som har vært avgjørende for prosjektets kvalitet.

I et prosjekt som dette krever alle avveininger tett dialog mellom oppdragsgiver, konservatorer, håndverkere, byggherre og vernemyndigheter. I denne sammenhengen skryter Nilsen også av Bergen kommune, som har vært en tålmodig og samvittighetsfull oppdragsgiver:

– De har vært veldig greie å forholde seg til. Det er lett å merke at kommunen er stolt av kulturarven sin.

Bevaring for fremtiden og et samarbeid å bygge videre på

Konservator sitter på kne med en blå støvsuger på ryggen. HUn er iført en gul vest med NIKU-logo, og befinner seg inne i Finnegården på Bryggen i Bergen.
Ghostbusters?Neida, bare en konservator med støvsuger på ryggen. Ingen spøkelser ble skadet i rensingen av dette rommet. Foto: Sara Langvik Derrick, NIKU.

Renoveringen er en del av Prosjekt Bryggen, som ble initiert av Stiftelsen Bryggen og overtatt av Riksantikvaren i 2000. Prosjekt Bryggen hadde som målsetting å ruste opp verdenskulturminnet Bryggen til et nivå som er i samsvar med kulturminnets høye status og der en kan fortsette skjøtselen med vanlig vedlikehold. Prosjektet er nå avsluttet, men restaureringsarbeidet fortsetter.

En stårlkoffert med NIKU-logo står i et rom med laftede vegger. Den inneholder utstyr som konservatorer bruker for å rense overflatene i Finnegården, Bryggen i Bergen. Foran kofferten står det gjennomsiktige flasker med blankt innhold. Innholdet står beskrevet på gul tape på lokket av flaskene.
Siste innspurtI februar 2026 pakker konservatorene fra NIKU kofferten. Da er deres arbeid i Finnegården ferdig. Foto: Sara Langvik Derrick, NIKU.

NIKUs konservatorer pakker sammen utstyret sitt og forlater Finnegården i februar 2026. Resten av arbeidet forventes ferdig til sommeren, og når det Hanseatiske museum åpner dørene igjen vil publikum kunne oppleve et bygg der historien bokstavelig talt sitter i veggene.

Prosjektet i Finnegården har vist hvor viktig det er med tett samarbeid mellom fagfolk med ulik kompetanse når kulturarv skal bevares. Gjennom syv år har OBAS og NIKU utviklet en felles forståelse for byggets verdi og behov, og sammen har de løst komplekse utfordringer med respekt for historien.

– Når man jobber med folk som virkelig forstår verdien av det vi skal bevare, blir resultatet deretter, sier Ørnhøi.

Med Finnegården som eksempel håper vi at dette samarbeidet kan danne grunnlag for nye felles prosjekter der kulturarven fortsatt får stå i sentrum.