I forbindelse med Follobaneprosjektet ble kirkegården tilhørende Nikolaikirken undersøkt.

Deler av en kirkegård ble undersøkt langs jernbaneskjæringen Klypen, nord for Saxegården. Gravene lå mellom Østre strete og sørsiden av Nikolaikirkens. Det er antatt at gravene tilhørte Nikolaikirken, men de kan også representere en utvidelse av Clemenskirkens kirkegård. Totalt ble 106 in situ og 324 ex situ -individer gravd frem.

In situ-gravene inneholdt en stor mengde barn og kvinner. Totalt var det 13 menn, 39 kvinner, 38 barn og 16 hvor kjønnet ikke kunne bestemmes. Noen av skjelettene var lagt ned i dobbelgraver som ofte inneholdt to barn eller et barn og en voksen. Graven til et pre-natalt spedbarn lå langs kanten av kirkegården. Plasseringen utenfor kirkegården var reservert for folk som ikke kunne bli lagt ned i vigslet jord, slik som udøpte barn, mordere og selvmordere.

Gravleggingene begynte smått i overgangen mellom 1000 og 1100-tall, men de fleste var fra midten av 1200-tallet til tidlig 1400-tall. Gravene var organiserte i rad og lå over hverandre i fire lag. Løse bein, særlige hodeskaller og lange knokler, var samlet i beingroper for å holde kirkegården ryddig. Kirkegården gikk ut av bruk mot midten 1400-tallet.

Prosjektleder: Egil Lindhart Bauer