Høsten 2022 besøkte Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Havrå. Målet var først og fremst, sammen med Museumssenteret i Hordaland, å lete etter de gamle veitene med hjelp av geofysiske undersøkelsesmetoder.

Målet med dette var å finne ut hvor vannveitene gikk og kartfeste dem. I praksis betyr det at vi nå vet hvor i landskapet de er, og hvilken retning de tar. I møte med klimaendringene og ekstreme nedbørsmengder, er det viktig at disse til enhver tid fungerer etter hensikten.  At besøket også resulterte i en 3D-modell av tunet på Havrå var en heldig bonus.

Modellen er nå ferdig og laget ved hjelp av laserskanner og høyoppløselige foto.

– Når vi først var på besøk med nesten hele NIKUs avdeling for digital arkeologi, var utfordringen med å lage en 3D-modell av bygningsmassen en fristelse vi ikke kunne motstå, sier Knut Paasche, som har ledet arbeidet med utformingen av modellen

I dialog med Marit Adelsten Jensen fra Museumssenteret i Hordaland bestemte de seg for å gå løs på de 36 byggene i det unike klyngetunet på Osterøy.

I løpet av tre dager jobbet sju arkeologer med å skanne og fotografere bygningene og landskapet.

– Vi hadde aldri fått til dette uten god tilrettelegging og hjelp fra museet, sier Paasche.

Skanningen foregikk ved at det ble det lagt ut et målesystem med fastpunkter med nøyaktige koordinater på hvert av husene. Så ble alle bygningene skannet ved hjelp av en laserskanner. Alle skannene ble samlet i en punktsky og siden omgjort til en sammenhengende overflate (triangler og mesh).

For å få riktige farger og tekstur ble det tatt høyoppløselige foto av samtlige overflater. For å nå alle vinkler ble det benyttet fotostang samt drone for å få god dekning i høyden.

– Det var viktig for oss at kvaliteten skulle bli så god som mulig, med mulighet til å zoome inn på detaljer og se materialet slik det faktisk er.

Derfor ble teksturen så drapert over modellen slik at modellen har fått en svært virkelighetsnær overflate, altså slik en opplever det når en faktisk står ute i tunet.

Museet har vært tidlig ute og fått laget en del 3D-modeller også tidligere, men nå var målet å få alle bygningene med inn i en og samme modell.

Den nye 3D-modellen av tunet på Havrå skal først og fremst brukes i formidlingssammenheng, for «å besøke» Havrå  digitalt på ulike nettsider og i museale formidlingsprosjekter.

– Dette er et fantastisk verktøy for oss som jobber med dette kulturminne til daglig, sier avdelingsleder på Havrå Marit Adelsten Jensen.

Modellen vil fungere som et verktøy til planlegging i museets daglige drift, for forvaltningen og ikke minst til formidling mot barn og unge som er ivrige på digitale plattformer.

Museumssentret i Hordaland har fått støtte av Vestland fylkeskommune til å utvikle et interaktivt læringsspill, hvor modellen skal brukes.

– Dette tar for seg matsikkerhet i framtiden og bruker Havrå som lokasjon. Her vil vi bruke «Vandringen i tunet» som intro til spillet, samt andre elementer fra arbeidet deres der det er hensiktsmessig.  Dette spillet skal inngå i undervisningen i VG 1, samfunnsfag, biologi og geografi, forteller Adelsten Jensen.

Havrå har lenge jobbet med å bygge opp et verktøy i GIS for planlegging og kartlegging av tunet, landskap og landskapselementer. Med en ny 3D‑modell vil det bli mulig å legge mere presise kartdata og illustrasjoner inn i dette GIS-verktøyet som har fått navnet «lag på lag».

– Nøyaktigheten gir grunnlag for utarbeidelse av måleriktige antikvariske tegninger. Dette gjør at vi nå har et tidsbilde eller en «digital sikkerhetskopi» av hele gårdstunet fra et gitt tidspunkt, sier Paasche.

– Innenfor hvert enkelt hus er nøyaktigheten på millimeters nivå, sier han entusiastisk videre

Den høye oppløsningen gjør at det kan tas ut ortofoto av de enkelte fasader og tegne ut helt nøyaktige antikvariske tegninger. Dette gjør at vi har et tidsbilde eller digital sikkerhetskopi av hele gårdstunet fra et gitt tidspunkt.

Paasche understreker at en modell som dette, får man ikke uten et serdeles nøyaktig foto- og opmålingsarbeid i felt. En må beherske oppmålingsverktøyene, og ikke minst forstå kulturminnet en jobber med.

– Sluttmodellen er av meget stor oppløsning og det krevde stor datakraft ved prosessering og ikke minst erfarne operatører i de ulike delene av prosessen, forteller Knut Paasche.

– I neste omgang håper vi at det vil bli mulig å dokumentere bygningsmassen på samme måten innvendig. Dette vil i tillegg til uttegning av fasadene gi muligheter til å lage gode plan- og snittegninger av den enkelte bygning.

I dag består tunet av bygninger fra mange ulike tidsperioder, med den digitale modellen i bunnen, vil det bli mulig å rekonstruere Havrå og vise hvordan det kan ha sett ut i tidlige tider.

– Tenk når vi i den digitale verden bare med noen tastetrykk kan ta bort elektriske ledninger og ikke minst den moderne bilvegen, og dermed åpne landskapet ned mot fjorden. Dette vil gjøre det lettere for besøkende å forstå gårdslivet ved fjorden tilbake i tid, sier Marit Adelsten Jensen.

Se hele 3D-modellen her.