Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) har nylig avsluttet et prosjekt med digital dokumentasjon av verdensarv på Røros. Prosjektet, utført på oppdrag fra Byantikvaren i Røros kommune har gjort en fullstendig 3D-dokumentering av taubanestasjonen ved Christianus Sextus gruve.

Røros bergstad og Circumferensen er oppført på UNESCOs verdensarvliste, og er kjent for sin omfattende historie innen gruvedrift og unike bevarte trehusbebyggelse.

Til tross for dette, er ikke alle elementene i området formelt fredet under norsk kulturminnelov. Dette inkluderer taubanestasjonen ved Christianus Sextus gruve, som i dag er i sterkt forfall og står i fare for å rase sammen.

For Byantikvaren i Røros kommune er dette en viktig del av arbeidet med å dokumentere og bevare områdets kulturarv. Ikke minst for de bygningene som ikke kan bevares fysisk.

– Gjennom å bruke moderne teknologi kan vi sikre at viktig historisk informasjon ikke går tapt, og bidra til forsking og utdanning om Røros’ rike industrielle historie, sier Byantikvaren i Røros Magnus Borgos.

Kobberforekomsten ved Christianus Sextus gruve ble oppdaget i 1723. Gruven fikk senere navn etter kong Christian VI av Danmark-Norge. Gruven ligger i sydskråningen av Storkletten mot Orvsjøen, ca. 13 km nord for Røros​​​​.

Gruven var i drift i to hovedperioder: fra 1723 til 1763 og igjen fra 1891 til 1940. Under den siste perioden ble gruven gjenåpnet takket være etableringen av Rørosbanen, som muliggjorde effektiv transport av svovelkis og kobbermalm. Dette førte til en intensivert gruvedrift i området.

Taubanestasjonen ved Christianus Sextus gruve ble etablert i 1909-1910 og byggingen ble gjennomført i to etapper. Den første delen av taubanen ble bygget mellom Arvedalsgruve i sør og Christianus Sextus i 1909, mens den andre delen ble fullført i 1910 og strakte seg fra Christianus Sextus og nordover til Harborg stasjon, en avstand på rundt 2,5 km.

Malm ble fraktet med trallebane i øvre etasje av taubanebygningen og deretter omlastet til taubanen i nedre etasje. Taubanestasjonen ved Christianus Sextus hadde dermed to funksjoner: som mellomstasjon for malm fra Arvedalsgruve til Harborg og som omlastingsstasjon fra trallebane til taubane for malm fra Christianus Sextus gruve​​​​.

Christianus Sextus-gruven ble nedlagt i 1940, men taubanen var i drift helt til gruvedriften i Nordgruvefeltet ble nedlagt i 1946.

For å dokumentere taubanestasjonen brukte NIKU høyoppløselig 3D-metodikk, inkludert 3D laserskanning og bildebasert modellering. Data ble samlet inn ved hjelp av rundt 150 individuelle skanninger og bildeopptak fra bakken, fotostang og med drone, totalt rundt 2500 bilder fra alle mulige vinkler.

Referansepunkter på bygningen ble nøye målt inn med GPS og totalstasjon. Ved å bruke både skanning og bildebasert modellering kan fordelene av begge metoder kombineres: laserskanning gir måleriktig geometri uavhengig av lysforhold, mens bildeopptak gir høyoppløselige fargedata.

I etterarbeidet ble rådata kombinert i programvaren RealityCapture, der et geometrisk skjelett av bygningen fra skanndata ble kled med høyoppløselig tekstur fra bildene, noe som gir en detaljert og nøyaktig representasjon.

Den resulterende 3D-modellen av bygningen ble kombinert med en eksisterende landskapsmodell, slik at bygningens plassering i landskapet ble synliggjort. Se video av 3D-modellen eller utforsk den endelige modellen selv i nira.app- her er modellen publisert i sin helhet: Taubane ved Christianus Sextus gruve, Røros (nira.app).

Til tross for Røros’ status som verdensarvsted, er taubanestasjonen ved Christianus Sextus gruve ikke fredet under norsk kulturminnelov. Dette betyr at det ikke er formelle tiltak på plass for å bevare bygningen, noe som utsetter den for ytterligere forfall og mulig sammenbrudd. Bevaringsproblematikken er kompleks, da det krever betydelige ressurser og innsats for å sikre slike strukturer mot de naturlige elementene og tidenes tann.

Den detaljerte 3D-modellen gir en nøyaktig representasjon av taubanestasjonen slik den står i dag, og dokumenterer dermed en viktig del av Røros’ industrielle kulturarv for ettertiden. Uten slike dokumentasjonsprosjekter risikerer vi å miste uvurderlige historiske bygninger og strukturer. Prosjektet viser hvordan moderne teknologi kan bidra til å digitalt bevare og dokumentere kulturminner som ellers ville forsvunnet.

Prosjektet er et eksempel på hvordan NIKU bruker avanserte teknologier for å digitalt bevare kulturarv og støtte lokalsamfunn i deres bevaringsarbeid. 3D-modellen kan også brukes til forskningsformål, virtuell turisme og utdanning, slik at flere kan få innsikt i denne delen av Norges industrihistorie.

Ta gjerne kontakt med NIKU om du har spørsmål om bildebasert modellering av kulturminner.