Lovende resultater med arkeologisk geofysikk på Island

I sommer har arkeologer fra NIKU gjort en rekke geofysiske undersøkelser på Island. Selv om mye av arbeidet gjenstår, kan de allerede nå fastslå at undersøkelsene har vært svært vellykkede.

Synes du denne saken er like spennende som oss? Del denne saken Facebook Twitter

– Denne sommeren har undersøkelsene gitt oss to ganske entydige svar; Georadarsignalet trenger meget godt igjennom flere meter med sand og aske, sier Manuel Gabler. – Videre viser det geofysiske resultatene en klar kontrast mellom torv og det omliggende jordsmonnet. Gabler har hatt hovedansvaret for de geofysiske undersøkelsene i felt.

– Dette er gode nyheter for islandsk arkeologi, og gir håp om nye utrolig spennende funn i årene som kommer, legger prosjektleder Knut Paasche til.

Undersøker kjente arkeologiske lokaliteter

– Det vil ta tid å prosessere og analysere alle dataene, og det er derfor for tidlig å gå ut med noen endelige resultater, sier Gabler. Likevel kan arkeologene allerede nå vise noen smakebiter fra sommerens undersøkelser.

De geofysiske undersøkelsene har blitt gjennomført på kjente arkeologiske lokaliteter som klostrene Skriðuklaustur, Kirkjubæjarklaustur og Þingeyrar, og vikingtidsgårdene Keldur og Glaumbær.

Sammen med de islandske samarbeidspartnerne vil de jobbe videre med materialet utover høsten og vinteren.

Eldste torvgård på IslandKeldur er den eldste bevarte torvgården på Island. Her har arkeologer fra NIKU kjørt georadar og fått spennende resultater. Foto: Knut Paasche, NIKU.
Studerer foreløpige målingerBerglind Þorsteinsdóttir og direktør og arkeolog Brenda Prehal ved Byggðasafn Skagfirðinga diskuterer undersøkelsene med Manuel Gabler. Foto: Knut Paasche, NIKU

Annerledes geologiske og arkeologiske forhold på Island

Å gjøre geofysiske undersøkelser på Island er ikke det samme som å gjøre det i Norge. Jordsmonn og geologi er annerledes.

– Island er en vulkansk øy hvor mye av grunnen består av aske og vulkanske bergarter. I tillegg har sterk erosjon ført til at det i mange områder, spesielt i sør, ligger store sandmasser som dekker de arkeologiske funnene, forklarer Paasche.

Det lille som var av skog på Island var først og fremst bjørk, og mye av denne forsvant raskt etter at øya ble befolket på 800 og 900-tallet. Med liten tilgang på trevirke, først og fremst bare drivtømmer, har det viktigste bygningsmaterialet helt fram til på 1950-tallet vært torv.

Spørsmålet har derfor vært hvordan rester av hus med torvvegger viser seg i de geofysiske målingene.

Gode resultater

Dette fikk arkeologene fra NIKU muligheten til å finne ut av på den kjente høvdingegården Keldur på det sørlige Island.

Der ble det, i samarbeid med Nasjonalmuseet på Island (Þjóðdminjasafn Íslands) og arkitekt Guðmundur Lúther Hafsteinsson, gjennomført geofysiske undersøkelser.

Resultatene viser flere torvhus på jordet nedenfor dagens gårdstun. Disse husene kan dateres tilbake til vikingtid og middelalderen.

Kartlegger med georadar I bakgrunnen ses det stående torvhusene på gården, som har en tusenårig bosetningshistorie. Foreløpige resultater viser rester av flere eldre torvhus under bakken. Film: Knut Paasche, NIKU.
Torvhus, gjerder og vegGeoradarbildene viser allerede etter første prosessering tydelig rester av flere flere torvhus, gjerde og muligens en veg som ligger under bakken. Kart/illustrasjon: Manuel Gabler, NIKU.

Keldur – en viktig gård omtalt i sagaene

Den islandske arkeologen Ragnheiður Traustadóttir fra arkeologiselskapet Antikva setter oss nærmere inn i Keldurs historie:

Gården Keldur ligger i et landskap dekket av et mektig lavafelt og svart sand, og i nord troner vulkanen Hekla.

Navnet Keldur betyr «kilder» og viser til et utall kilder og elven som renner forbi på sørsiden av gården. I dette miljøet står islands eldste bevarte langhus som går helt tilbake til 1000-tallet. At det har overlevd frem til i dag er mye takket være en historieinteressert bonde som bodde på gården på begynnelsen av 1900-tallet.

Keldur

Gården ligger på det sørlige Island, 120 km øst for Reykjavik. Den har vært bebodd helt siden 1000-tallet. Keldur har en helt spesiell plass i islandsk historie, og spilte en viktig rolle i de blodige slektsfeidene når Sturlungene hersket på 1200-talet.

Her finnes det hustufter fra ulike perioder som utgjør en unik enhet og gir et godt bilde av det gamle jordbrukssamfunnet. Langhuset på Keldur er det best bevarte langhuset på Island, og det eneste som ikke har ligget helt i ruiner. Folk bodde i husene helt fram til 1946.

I dag eies gårdskomplekset av Nasjonalmuseet på Island.

Keldur, IslandKeldur ligger sør på Island, i et karrig lavalandskap. Her har det bodd folk i tusen år. Kartutsnitt fra Google maps.

– Keldur er en historisk plass som opptrer i mange litterære kilder, blant annet fra middelalderen. Her bodde ifølge Njáls-saga Ingjaldur Höskuldsson. Han ble kjent for sitt svik mot Flosi Þórðarson da han brant Njál og hans sønner inne på Bergþórshvoll.

– I Torlaks saga fortelles det at Jón Loftsson, Snorri Sturlusons stefar, ville stifte et kloster på gården da han bodde der 1193-1197, forteller Traustadottir.

-Vi kan spekulere på om det er her dette klosteret kan ha ligget. Forhåpentligvis vil vi, med bakgrunn i de nye geofysiske undersøkelsene, kunne komme nærmere svar på dette spørsmålet, legger Paasche til.

TorvhusMer enn 1000 år gammel byggetradisjon er ennå levende på Island. Foto: Knut Paasche, NIKU.
KeldurBak de to sauefjøsene ligger de nyoppdagede husene godt bevart nede under bakken. Foto: Knut Paasche, NIKU.
Kartlegger tidligere bosetningGeoradaren jobber seg systematisk over landskapet. Foto: Knut Paasche, NIKU.

På 1100- og 1200-tallet, som på Island kalles Sturlunga-tiden, tilhørte Keldur en av landets fem høvdingætter, Oddaverjar, som stadig spant intriger og stod i krig med de andre ættene. Før slaget på Örlygsstaðir i 1238, der alle de mektigste slektene barket sammen, ble Keldur utsatt for et plydringstokt. Rundt 100 krigere tok alle våpen og hester på gården.

Gleder seg til å se videre på resultatene

Guðmundur Lúther Hafsteinsson ved Nasjonalmuseet på Island synes det er svært spennende med de nye undersøkelsene. Han gleder seg til å se videre på dette materialet sammen med islandske og norske kollegaer.

Dette gir helt nye muligheter til å dykke videre ned i Keldur – og Islands – historie.