Rikt utstyrte graver I en av gravene ved Fjörður var den døde gravlagt i båt. Gravgavene indikerer at personen i graven var mann. Han hadde blant annet fått med seg denne beltespenna i borrestil . Foto: Antikva.

Rikt gravfunn fra landnåmstid på Island

Fire graver fra landnåmstid ble nylig funnet under arkeologiske utgravninger på gården Fjörður ved Seyðisfjörður på Øst-Island. Gravene innehold godt bevarte skjeletter og et omfattende gravmateriale bestående av blant annet båt, hest, hund, våpen og smykker. NIKU deltar i utgravningene.

Synes du denne saken er like spennende som oss? Del denne saken

Arkeologer fra NIKU deltok ved utgravningene tidligere i sommer, og ble i høst igjen bedt om å bistå med felt- og dokumentasjonsarbeid. Jani Causevic fra NIKU stilte på kort varsel opp for å hjelpe til med årets avsluttende utgravninger. 

-Det er utrolig spennende å få delta, det er ikke hver dag man får anledning til å grave såpass godt bevarte levninger fra denne perioden, sier Causevic. – NIKU bistår firmaet Antikva i utgravningen, og ellers hjelper vi til med avansert dokumentasjon. Blant annet produserer vi 3D-modeller, som er grunnlag for nøyaktig dokumentasjon av de ulike konstruksjonene, legger han til. 

ArbeidslagetNummer tre fra venstre er prosjektleder Ragnheiður Traustadóttir fra utgravningsfirmaet Antikva. Sigurður Bergsteinsson, Margrét Valmundsdóttir og Þuríður Harðardóttir fra Islandske Minjastofnun deltok også i utgravningen. Foto: Rannveig Þórhallsdóttir.
Bistår islendingeneJani causevic (t.v) fra NIKU bistår i utgravningen. Her sammen med Snædís Sunna Thorlacius fra Antikva. Foto: Arthur Knut Farestveit, Antikva.

Arkeologien forseglet av jordskred 

Tidligere i år trodde ikke arkeologene at det fantes eldre levninger enn fra 1700-tallet på området. Noe overraskende viste det seg at et forhistorisk jordskred datert til 1150 hadde forseglet aktivitet fra både middelalderen og landnåmstiden.

De fire gravene som nå har blitt undersøkt er fra landnåmstiden, altså det vi kaller vikingtid. Ifølge prosjektleder for utgravningene, Ragnheiður Traustadóttir, indikerer gravgavene at personene som er gravlagt her må ha vært fra et høyere sjikt enn den alminnelige bonden på Island i denne perioden. 

Landnåmstid og Landnåmabok 

Landnåmstid betegner den første bosetningen av nordmenn på Island. Perioden er fra slutten av 800-tallet og begynnelsen av 900-tallet, altså fra vikingtiden. 

Landnåmabok er den delen av de islandske sagaene som forteller om disse eldste bosetterne. Den ble skrevet på 1100-tallet og lister opp hele 3000 personnavn og 1400 islandske stedsnavn. 

Utgravningen

Utgravningen i Seyðisfjörður på Island ledes av Ragnheiður Traustadottir, Antikva, og foregår sommeren 2021 og 2022. Følg med på prosjektets egen Facebook-side for oppdateringer fra felt.

Seyðisfjörður
SeyðisfjörðurFjörður i Seyðisfjörður ligger på østkysten av Island. Utsnitt fra Google maps.

De gravlagte har hatt høy sosial status 

Gravene var rikt utstyrt. Den ene graven var en båtgrav og er den første båtgraven som er funnet på østre del av sagaøya. Funnene tilsier at båtgraven trolig er en mannsgrav. Den gravlagte hadde fått med seg spyd, brosje, sølvring og en beltespenne i borrestil. I tillegg var det gjenstander av jern og andre mindre ting, blant annet perler. I graven lå det også en spillebrikke fra spillet hnefatafl, et nordisk brettspill som var populært i jernalder og vikingetid. 

-Av nærmere 400 graver som er undersøkt på Island, er kun tolv båtgraver. Slike begravelser var vanligere i Norge. Så vidt man kan konstatere, er det ikke tidligere funnet båtgraver ved Østfjordene, med unntak av en liten båt funnet i en barnegrav ved Straumur i Hróarstunga, forteller Traustadóttir. 

Høy sosial og økonomisk statusDet var ikke vanlige bønder som gikk rundt med smykker som dette, så perlene må ha tilhørt en person med både god økonomi og høy sosial status. Foto: Knut Paasche.
PerlekjedeEt perlekjede, bestående av elleve perler, ble funnet i den ene graven. Foto: Knut Paasche.

I to av gravene hadde den gravlagte fått med seg en hest, og den ene av disse inneholdt også skjelettet av en hund. Omtrent halvparten av de førkristne islandske gravene inneholder hest, så dette var en mye vanligere tradisjon enn i Norge på samme tid. 

Den fjerde graven var en kvinnegrav. Hun var gravlagt med et par ovale skålspenner og et perlekjede betående av 11 glassperler. I lærpungen sin hadde hun et norsk bryne, flint og trolig et par andre gjenstander. 

Flotte gravgaver som de som ble funnet i disse gravene kan tyde på at de døde har vært rike eller hatt høy sosial status. Gjenstandene er sendt til Islands Nasjonalmuseum for ytterligere analyse. 

Perle Denne perlen er del av et perlekjede som ble funnet i den ene graven. 3D-modell: Knut Paasche og Jani Causevic, NIKU.
Grav fra landnåmstid Den gravlagte var godt bevart og rikt utstyrt. 3D-modell: Knut Paasche og Jani Causevic, NIKU.

De første bosettere i Seyðisfjörður 

-Det er alltid stort når man finner graver fra førkristen tid. De kan fortelle oss mye om de mennesker som bosatte seg her, og om deres opprinnelse og økonomi, sier Traustadóttir.  

-Dette er noen av de første menneskene som kom til Island. Kanskje sitter vi nå med de fysiske levningene etter de første menneskene som slo seg ned i Seyðisfjörður, fortsetter hun. 

Skjelettene blir sendt til videre undersøkelser. 

Er det Bjólfur fra Voss?  

Ifølge Landnåmabok var Bjólfur fra Voss i Norge den første som bosatte seg i Seyðisfjörður. Han skal ha bodd på gården Fjörður. Gravene ligger cirka 100 meter fra den egentlige gårdshaugen på Fjörður.  

-Man skal være klar over at Landnåmabok først er skrevet ned 300 år etter begivenhetene fant sted. Likevel stemmer fortellingene ofte, for eksempel er plassering av de forskjellige gårdene ganske presise. Der er ingen tvil om at der har vært en gård på dette stedet helt fra landnåmstiden, forklarer Traustadóttir.  

-Selv om vi ikke kan være sikre på identiteten til de gravlagte, er det likevel ikke utenkelig at en av dem er Bjólfur fra Voss, avslutter hun. 

Bryne fra NorgeDette brynet kan være fra Eidsborg i Norge, og ble funnet inne i en lærpung i kvinnegraven. Eidsborgbryner var en stor, norsk eksportartikkel i vikingtid og middelalder. Foto: Knut Paasche..