Kulturminner på Island trues av vulkan – NIKU er med på å sikre kunnskap
Vulkansk aktivitet på Reykjanes-halvøya på Island truer flere fredete arkeologiske lokaliteter. De siste ukene har NIKU jobbet på spreng sammen med den Islandske Riksantikvaren (Minjastofnun Íslands) for å sikre solid digital dokumentasjon av tre lokaliteter som står i fare for å bli slukt av lavaen.
-Disse kulturminnene er en ufornybar ressurs. Det er viktig at de blir skikkelig dokumentert for ettertiden, sier Knut Paasche, leder for NIKUs avdeling for Digital arkeologi.
Utbrudd hvert tusende år
Geologiske og historiske data viser at det vulkanske systemet under Reykjanes har utbrudd hvert tusende år. Den siste vulkanske aktiviteten på Reykjanes-halvøya begynte på 1000-tallet og endte på 1300-tallet. Skriftlige kilder forteller om et kraftig utbrudd mellom 1210 og 1240. Aske og størknede lavapartikler ble ført med vinden og skapte plager for husdyrene i området.
Nå står altså tuftene hvor disse husdyrene og eierne deres bodde i fare for å forsvinne i en ny lavastrøm. På vei mot havet vil lavaen trolig dekke de arkeologiske lokalitetene. Kirketufter, langhus, fjøs, hele gårdsanlegg og fiskevær ligger mellom sjøen og vulkanen på Fagrafjall.
Ingen vet hvor lenge lavautbruddet på Reykjaneset vil pågå. Det kan stoppe «snart», som i geologisk forstand kan bety alt fra neste uke til om tre hundre år. Den Islandske Riksantikvaren er derfor ikke villig til å vente med å sikre dokumentasjon av lokalitetene som ligger mest i veien for lavaen.
-Om lavaen fortsetter å strømme en stund til, vil kulturminnene forsvinne for alltid, sier Paasche.
Disse lokalitetene kan forsvinne for alltid
Selatangar er et langstrakt fiskevær som har vært i bruk helt fra middelalderen og fram til 1800 tallet. Det består av over 20 tufter, blant annet hustufter for menn og hester. Der er det også en smie og små fiskehus «fiskbyrgi» for tørking av fisk.
‘Húshólmi (Gamla Krýsuvík) er et gårdsanlegg med langhus, kirketuft, fjøs og flere tufter, som ble fraflyttet rundt 1150 etter at lava fra et vulkanutbrudd delvis dekket gården.
Tyrkjabyrgin (Eldvörp) består av ruiner etter små hus fiskehus (fiskibyrgi), som ligger i et avsidesliggende lavafelt. Man har lenge trodd dette var skjulested for fredløse eller et sted folk fra byen Grindavik ville flykte til om tyrkerne kom for å rane folk, slik de gjorde på 1600 tallet. I dag tror vi at disse ruinene er mye eldre.
Lavaen flyter i retning av kulturminner
– Her renner det hver eneste dag tusenvis av kubikkmeter lava ut i landskapet, sier Dag-Øyvind Solem, NIKUs utsendte arkeolog og dronepilot. Han har jobbet med flere lignede prosjekter på Island i samarbeide med det islandske arkeologifirmaet Antikva ehf.
Solem har dratt en ti kilos dronekoffert gjennom det størknede lavalandskapet, på trygg avstand til den glødende lavaen. I tillegg til utfordringene med fremkommeligheten har også været bydd på visse problemer.
– Den største utfordringen for oppdraget har vært å få nok pauser fra vind og regn til å få tatt tilstrekkelig med bilder fra dronen, forteller Solem.
NIKU leder dokumentasjonsarbeidet med bilder fra bakke og fra drone. Bakkebildene, tatt av Solem, samt Sólrún Inga Traustadóttir, Agnes Stefánsdóttir og Ómar Valur Jónasson fra Minjastofnun Íslands, vil sammen med dronefotoene brukes til å lage høyoppløselige 3D-modeller av tre utvalgte kulturlandskaper på Reykjanes. 3D-modellene kan brukes som grunnlag for både forskning og formidling, og vil være uvurderlig dokumentasjon hvis kulturminnene skulle forsvinne.
Vellykket oppdrag
-Til tross for utfordringene med fremkommelighet, lavastrøm og vær, var oppdraget vellykket. Det var et meget godt og hyggelig samarbeid med Minjastofnur Islands, og det kan godt tenkes det blir flere slike oppdrag på oss. Vi gleder oss til å presentere 3D-modellene når disse er ferdigstilte, avslutter Solem, som legger til at han er glad for at ingen droner smeltet under oppdraget.