NIKUs forskningsuke: Kulturarv og forvaltning

Synes du denne saken er like spennende som oss? Del denne saken Facebook Twitter

En side av samfunnets forhold til sin kulturarv, er hvordan kulturminneforvaltningen blir innrettet og fungerer. Forvaltningene legger viktige premisser for hvordan resten av samfunnet får tilgang til, eller bruker kulturarv.

I dagens frokost startet vi med en kulturminnekonservator som reflekterte rundt sin egen praksis i møte med kryssende krav og forventninger fra interessentene i kulturarven hun arbeider med.

Deretter bevegde vi oss nordover og fikk presentert en studie av samiske holdninger til l nasjonalparker og andre vernete områder. Hva kan forvaltningen lære av dette?  

Vi holdt oss i nord og fikk høre mer om hvordan krigens kulturminner er blitt forvaltet i tre nordiske land.

Til sist er det kulturarveksperten som blir gjort til gjenstand for analyse. Etter at en “ekspertbasert” forvaltning har måttet tåle kritikk gjennom flere år, er det interessant å se nærmere på ekspertrollen og vår rolle til den.

Christina Spaarschuh: I gjenstandens tjeneste? Konservatorer reflekterer over sin egen roll

Konservering er en kompleks kulturell prosess der teori, lokal praksis, men også individuelle erfaringer og eksterne faktorer spiller inn i avgjørelsesprosesser. En undersøkelse basert på dybdeintervjuer med malerikonservatorer har gitt innsyn i hva de utslagsgivende faktorene kan være når det skal tas avgjørelser innen konservering.

Hvilke fagetiske grunnprinsipper står i forgrunnen for konservatorer i Norge? Hvordan ser konservatoren på sin rolle i forhold til eiere og samfunnet generelt? Og hva annet preger våre avgjørelser? Konservator Christina Spaarschuh ønsker å bidra til en kritisk gransking av fagets praksis.

Her er hele Christinas powerpoint i PDF. Den fungerte ikke under selve presentasjonen.

Se Christina Spaarschuhs innlegg her

Jukka Nyyssönen: National parks, zones of peace? The Sami and the protected areas in Inari, Finlan

(In English/på engelsk)

Almost without exception, national parks and other protected areas have been a zone of social peace in Inari, a region otherwise plagued by recurrent disputes over land-use between the state-landowner and the Sami reindeer herders. Which were the factors in the management setting that secured the peace? How did the Sami position themselves in the negotiations and were their demands met? 

This is the topic of historian Jukka Nyyssönen‘s ongoing research.

Se Jukka Nyyssönens innlegg her

Anders Hesjedal: Nasjonal historie, kollektiv identitet og materiell kultur. Krigens kulturminner fra 1945 til i dag, erfaringer fra Danmark, Finland og Norge

Danmark, Finland og Norge var involvert i andre verdenskrig på svært ulike måter. Etter 1945 ble det skrevet nasjonale fortellinger der noe av hensikten var å skape konsensus og en enhetlig kollektiv erfaring. Deler av den materielle kulturen passet dårlig inn i disse fortellingene og ble derfor ødelagt eller dersom det ikke gikk, forsøkt skjult.

Arkeolog Anders Hesjedals innlegg belyser dette gjennom tre cases, en fra vest i Danmark, en fra nord i Finland og en fra nord i Norge.

Se Anders Hesjedals innlegg her

Vil du lære mer om tema? Anders tipser om følgende litteratur:

  • Konfliktarkeologi: Nicholas J. Saunders, John Schofield
  • Uregjerlig kulturarv: Bjørnar Olsen
  • Danmark, Jylland og Atlanterhavsvollen: Chrestina Dahl
  • Finland, Fortsettelseskrigen og Nord-Finland/Vuotso: Oula Seitsonen
  • Norge, Nord-Troms og Lyngenlinja: Ingar Figenschau
  • Operasjon Asfalt: Marianne Neerland Soleim, Halvard Fjermeros
  • Sovjetiske og jugoslaviske krigsfanger i Norge: Marianne Neerland Soleim, Michael Stokke

Joar Skrede: Hva er galt med kulturarvseksperter?

Eksperter og ekspertise er en sentral del av moderne demokratiske samfunn. Likevel har det blitt stilt spørsmål ved definisjonsmakten til kulturarvseksperter. Noen hevder de representerer universelle og elitistiske verdier som kan virke ekskluderende.

Samtidig er det uklart om det er ekspertene som er problemet, eller om det også kan tenkes å hefte metodiske (og ideologiske) svakheter ved vår tilnærming til ekspertise, hevder sosiolog Joar Skrede i dette innlegget.

Se Joar Skredes innlegg her