En sjelden mulighet til å lære mer om en middelalderby vi vet lite om – nye arkeologiske undersøkelser i Skien

– Skien i middelalderen var en viktig handelsby med masse aktivitet, og området vi nå skal grave i var kanskje en av de travleste stedene i byen. Da er det stort potensial for mange interessante funn, sier prosjektleder Kristine Haugan.

Hele denne våren skal NIKU stå for arkeologiske undersøkelser i Skien. Utgravningene gjennomføres fordi Skien kommune skal gjøre omfattende oppgraderinger i sentrum.

Skien fikk bystatus allerede i 1358. Men hva hadde bystatusen å si? I middelalderen betød bystatus at kongen innvilget visse privilegier. Skien fikk av kong Håkon 6. Magnusson rett på handel med brynestein.

– Finner vi et tydelig skille i hvor mye aktivitet det var i byen fra etter midten av 1300-tallet, som kan si noe om det å ha status som by førte til en vesentlig endring i hvordan byen ble brukt? spør Haugan.

NIKUs arkeologer har gjort mange arkeologiske undersøkelser i de to nærmeste middelalderbyene Tønsberg og Oslo, og har omfattende kunnskap om både aktiviteter, bystruktur og hverdagsliv der. Lignet Skien på disse byene?

– Et eksempel er at i Tønsberg og Oslo er det helt tydelig at aktiviteter som krevde mye plass, slik som husdyrhold og lagring og omlasting av handelsvarer, foregikk nær vannet. Finner vi spor av dette her også?

Lengre inn i landet, i Eidsborg i dagens Telemark, var det storstilt produksjon av brynesteiner. Produksjonen pågikk i alle fall fra vikingtiden og helt fram til midten av 1900-tallet.

– Bryner brukes til å slipe kniver, økser, ljåer, nåler og det meste laget av jern, og har derfor vært en gjenstand de aller fleste har hatt bruk for, sier Haugan.

Flesteparten av disse ble nok fraktet ned Telemarksvassdraget til Skien, for så å havne på skip til både inn- og utland.

Med moderne teknologi kan stein analyseres, og forskere kan ved hjelp av geokjemiske analyser med stor sikkerhet si at en bryne kommer akkurat fra Eidsborg.

Eidsborgbryner har blitt funnet igjen Sverige, Danmark, Storbritannia og Polen – men også på den andre siden av Atlanterhavet i nederlandske bosetninger i USA.

– Handelen av bryner er mye av grunnen til at byen Skien vokste fram. Jeg forventer jo at det dukker opp en del bryner i bygrunnen, men også brygge- eller bygningsrester, keramikk og andre handelsvarer som kan lære oss mer om eksport og handel i byen.

Byen har hatt kontinuerlig aktivitet de siste tusen årene, og vi vet allerede at bryneeksporten begynte i vikingtiden. Derfor håper Haugan at de under sporene fra middelalderen også finnes rester fra vikingtiden.

– Byen oppstod ikke brått i middelalderen, men var sannsynligvis også en omlastingsplass og utfartsåre i vikingtiden. Det er spennende å se om vi også finner spor etter denne eldste aktiviteten, sier Haugan.

Arkeologene skal grave seg helt til bunns i kulturlagene, fram til de møter naturgrunn, og dermed er sjansen for å finne spor etter byens eldste periode absolutt til stede.

NIKU har allerede hatt noen arkeologiske undersøkelser i Skien de siste årene, senest i Kongens gate i 2025. Utover det må vi tilbake til slutten av 1970-tallet for finne de forrige arkeologiske undersøkelsene som virkelig har gitt omfattende kunnskap om middelalderbyen Skien.

– I 1978 og 1979 gravde arkeologer i området rundt Rådhusplassen og på Handelstorget, og fant flere faser med bygningsrester. Siden det ikke er gravd mye i bygrunnen siden da, vet vi at store deler av middelalderbyen nok er godt bevart under bakken.

NIKUs undersøkelser i Kongens gate avdekket både spor etter branner, men også tregulv og gatebrolegninger som spenner fra 1300- til 1700-tallet. Men kunnskapen vi har om Skien er fortsatt veldig fragmentarisk.

– De undersøkelsene som er gjort foreløpig har bare skrapt overflaten av den middelalderbyen som befinner seg under bakken. Jeg tror denne våren vil gi et enormt kunnskapsløft om Skien i middelalderen, avslutter Haugan.

Interessert i å følge utgravningene nærmere? På Facebook-gruppen «Arkeologi i Skien» vil det bli lagt ut jevnlige oppdateringer fra feltarbeidet.