Festningsanlegg fra 1600-tallet graves frem

Når man besøker parken på Skansevollene i dag, er det vanskelig å forestille seg hvor omfattende og mektig dette festningsanlegget var på 1600- og 1700-tallet.

– Da anlegget ble bygd var det etter topp moderne forsvarstekniske prinsipp, forteller arkeolog Julian Cadamarteri.

Sammen med kollega Anna Petersén overvåker han gravearbeidene i Kongens gate i Trondheim for å sikre at kulturminnene på stedet ivaretas. En veldig spennende mur har kommet til syne.

– Muren vi har funnet i Kongens gate er sannsynligvis en del av vollforsterkningene som gikk mot den daværende vollgraven og mellom anleggets to bastioner, forteller han videre.

Murverket graves frem som en del av rehabiliteringen av Kongens gate, som gjøres av Trøndelag fylkeskommune.

På Skansen i Kalvskinnet/Ila i Trondheim har det vært forsvarsverk siden 1100-tallet. På 1600-tallet ble anlegget forsterket og bygd ut, med murkledde bastioner, voller og vollgraver. Skansevollen er i dag et automatisk fredet kulturminne etter kulturminneloven.

– Mesteparten av det vi vet om forsvarsverket på Skansen, har vi fra historiske kilder og kart, forteller Julian Cadamarteri. Det er både interessant og viktig for byens historie å få dokumentert hvordan anlegget så ut, var bygd og utviklet seg over tid.

Festningsanlegget hadde to murkledte bastioner og en sammenhengende vollstrekning mellom bastionene. Foran vollen lå vollgraver og en fremstikkende ravelin. En spiss ytre stilling lå utenfor vollene, så en ny vollgrav og omfattende ytterverker og voller som skulle hindre fienden i å skyte direkte på festningen.

– Den eldste skansen vi kjenner til fra kart og tegninger bestod av to bastioner med en voll mellom. I 1658 beleiret svenske tropper Trondheim, og etter det ble anlegget forsterket med ravelinen og ytterverkene.

Steinmuren de har funnet er en del av murforsterkningen til den nord-sørgående vollen mot vollgraven og mellom bastionene.

– Muren synes å være en såkalt kistemur med yttersider av stein laget i jevne skift og er fylt innvendig med stein og mørtel. Muren er kraftig, omtrent 2 meter bred og kan følges i omtrent 5 meters lengde i det området som hittil er åpnet, kan Anna Petersén forklare.

I 1816 mistet Trondheim statusen som festningsby, og utover 1800-tallet ble Skanseanlegget gradvis revet og utplanert. På 1800- og 1900-tallet ble festningsanlegget fjernet del for del når det skulle bygges jernbane og byen vokste utover Kalvskinnet.

Men noen deler av anlegget synes fortsatt i terrenget.

– Øst og nord for Ilen kirke, ser man for fortsatte deler av anlegget i terrenget. Dagens Voldsgate, som strekker seg på begge sider av Kongens gate, markerer baksiden av den tidligere vollstrekningen, sier Anna Petersén.

Sør for Kongens gate kan man gå opp på den søndre bastionen, Dronningens bastion. Og på nordsiden av Kongens gate er den murforsterkede vollstrekningen nesten intakt.

– Murverket vi nå har funnet gir et enda bedre helhetlig bilde av forsvarsanlegget, og bekrefter i stor grad at kart og opptegninger fra 1600-tallet er korrekte.

Senere i år skal det graves videre vestover, og Julian Cadamarteri tror flere deler av festningsanlegget kan dukke opp.

– Vi håper og tror sidene til de gjenfylte vollgravene og den fremstikkende ravelinen er like godt bevart som murverket vi har funnet hittil, og at dette blir noe av det neste som dukker opp.

– Til sammen vil dette gi et enda bedre bilde av hvordan festningsanlegget var for 400 år siden, og det vi kun kjenner fra kart og historiske kilder kan nå bekreftes med konkrete fysiske spor.