En georadar fra Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) avdekket i 2018 spor av et vikingskip og en rekke gravhauger og hus fra jernalder ved Jellhaugen i Halden kommune.

–I dette prosjektet skal vi sette Gjellestadskipet inn i en større sammenheng. Målet med prosjektet er få forstå hva slags sted Gjellestad var, og hvordan steder som dette påvirket formingen av kollektiv identitet, politiske system og kongedømmer i tidlig skandinavisk historie, sier Knut Paasche, leder for avdelingen digital arkeologi og prosjektleder for forskningssamarbeidet.

Var Gjellestad et sosialpolitisk maktsentrum?

Med Gjellestad som utgangspunkt søker prosjektet å nærme seg spørsmål rundt skiftende politiske konstellasjoner fra romersk jernalder og fram til vikingtid (200-1000 e.Kr.), i grenseland mellom vikingtidens Vingulmork og Hranariki, som i dag dekker et område øst for Oslofjorden helt ned til Göteborg i dagens Sverige.

–Vi skal angripe et helt landskapsrom og forhåpentligvis fylle det med kunnskap som kan ramme inn skipsfunnet på en god måte, forteller Paasche

Ifølge nyere forskning ser Gjellestad ut til å ha tilhørt selve toppsjiktet i jernaldereliten, og ville ha vært et sentralt sted for utøvelse av politisk og sosial kontroll i regionen.

–Hvordan landskapet og stedet utvikles som et resultat av menneskene grensesettinger, forhandlinger, men også vold og militærmakt, er gjennomgangstema i prosjektet, sier han videre.

Skal videreutvikle geofysiske metoder

Da Gjellestadskipet ble funnet i 2018 var det bruk av georadar. NIKU-forsker Lars Gustavsen var en av de som fant skipet. I dette prosjektet går han i gang med et Phd-prosjekt med geofysiske undersøkelser i fokus.

–Selv om geofysikk har gitt mange spennende funn de siste årene er det flere spørsmål rundt bruken av georadar som ennå står uløst, sier Gustavsen

I prosjektet skal han og kollegaer fra NIKU kartlegge større deler av landskapet rundt Gjellestad med georadar.

–På den måten kan vi avdekke et større arkeologisk jernalderlandskap med en rekke arkeologiske kulturminner i tillegg til de sentrale storhaugene, legger Gustavsen til.

Tverrfaglig forskningsgruppe

NIKU skal lede en sterk samarbeidskonstellasjon med høyt meriterte historikere og arkeologer som dekker både jernalder og middelalder. I tillegg har prosjektet høy naturfaglig kompetanse både når det gjelder jordanalyser og ikke minst geofysiske undersøkelser.

Bredden innen deltagende institusjoner både fra universiteter og forskningsinstitutter gir stor faglig tyngde til prosjektet.

Forskningsgruppa består foruten NIKUs Knut Paascke og Lars Gustavsen av Bjørn Bandlien (Universitetet i Sørøst-Norge), Rebecca Cannell (NIBIO), Sigrid Mannsåker Gundersen (Viken fylkeskommune), Frode Iversen, Christian Løchsen Rødsrud og Mari Arentz Østmo (Kulturhistorisk Museum), og Jón Viðar Sigurðsson (IAKH).

–Som prosjektleder for et så kompetent team går jeg ydmyk til verket. Jeg rett og slett gleder meg til å sette i gang med dette prosjektet, avslutter Paasche.

Prosjektet blir finansiert av Norges Forskningsråd under utlysningen «Forskerprosjekt for fornyelse» og vil gå over tre år (2022-2025).