Det er forskere fra Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), Viken fylkeskommune og Ludwig Boltzmann Institute for Archaeological Prospection and Virtual Archaeology (LBI ArchPro), som nå publiserer resultatene i tidsskriftet Antiquity.

Gjennom bruk av metalldetektor, arkeologisk sjakting og geofysiske metoder har forskerne fått resultater som tyder på at Gjellestad utviklet seg til å bli et maktsenter og høystatussted i vikingtid høystatussted over en lang tidsperiode.

– Georadarundersøkelsene startet i 2017 i samarbeid med Viken fylkeskommune. Historiske kilder indikerte at det, i tillegg til den monumentale Jellhaugen fra 400-tallet, tidligere stod tre gravhauger på stedet som nå er pløyd ned, sier Lars Gustavsen. Han er arkeolog og hovedforfatter i Antiquity-artikkelen.

Dette i seg selv ga indikasjoner på at Gjellestad kunne skjule mer arkeologi. Og det viste seg at de tre overpløyde gravhaugene bare var toppen av det berømte isfjellet.

Fant 13 gravhauger med georadar

Georadardatene viste at det en gang eksisterte minst 13 gravhauger på Gjellestad. Noen på over 30 meter i omkrets.

– Vi mener at Gjellestad begynte som et gravsted med mindre hauger, men at det etter hvert utviklet seg til å bli en høystatus gravplass med monumentale gravhauger, haller og en skipsgrav, sier Gustavsen.

Gustavsen mener også at det er mye som tyder på at stedet fikk en viktig betydning i en tid der kontrollen over landet var uoversiktlig og skiftende.

Forskerne mener nemlig at Gjellestad i denne perioden beholdt sin relevans som politisk arena og forsterket den gjennom en skipsbegravelse, det ultimate uttrykket for status, rikdom og tilknytning i jernalderens Skandinavia.

– En samtidig, men senere plyndring av gravhaugen støtter en slik tolkning. Vi tror ikke at den handlingen var tilfeldig, men at det var en politisk handling, en del av et maktspill, sier Gustavsen.

Skipet, som for tiden er under utgravning, er datert til å være fra begynnelsen av 800-tallet

I tillegg viste georadardataene en stor bygning som trolig er en festhall i tillegg til et hus som ikke ser ut til å være bebodd i georadardataene. Det ubebodde stede kan ha vært en form for kulthus med en eller annen religiøs funksjon.

– Gjellestad ser ut til å ha tilhørt selve toppsjiktet i jernaldereliten, og ville ha vært et sentralt sted for utøvelse av politisk og sosial kontroll i regionen, sier Gustavsen.

Ønsker seg mer forskning på feltet

– Dette kan sees på som et springbrett for videre forskning på utviklingen av sosiale, politiske, religiøse og økonomiske strukturer i denne urolige perioden, sier Gustavsen.

Arkeologene bak studien håper også å få gjøre undersøkelser på et større område rundt Gjellestad for å undersøke en rekke hypoteser om stedets omfang.

Les hele artikkelen i Antiquity