Ukjent middelalderruin funnet på Selja kloster- og helgenanlegg
En ukjent middelalderbygning har dukket opp bare meter fra Selja kloster. Funnet kan kaste nytt lys over livet og aktiviteten på øya i klostertiden
Arkeologene Regin Meyer og Dag-Øyvind Engtrø Solem fra NIKU er i gang med en forskningsutgravning på Selja kloster- og helgenanlegg, og allerede etter to dager i felt har de gjort et oppsiktsvekkende funn: murverk og hellegulv fra en steinbygning som aldri tidligere er dokumentert.
– Dette er en ruin vi ikke har sett før, og den ligger bare 30 meter fra klosteret. Konstruksjonen tyder på at den stammer fra høymiddelalderen, sier Regin Meyer.
Selja kloster- og helgenanlegg
- Sted: Selja, Stad kommune, Vestland
- Historisk betydning: Norges eldste kjente helgenkult – knyttet til legenden om St. Sunniva og Seljemennene
- Helgenkultens opprinnelse: Ifølge sagaen strandet Sunniva og hennes følge på Selja på midten av 900-tallet. De gjemte seg i en hule og døde som martyrer.
- Kirkelig utvikling:
- Olav Tryggvasson skal ha funnet helgenlevninger og reist en kirke i 996
- Olav Haraldsson innstiftet Seljumannamesse i 1024
- Olav Kyrre etablerte Vestlandets første bispesete på øya ca. 1068
- Klosteranlegg: Benediktinerklosteret ble gradvis utbygd gjennom 1100- og 1200-tallet
- Sunnivakirken: Ruinen inneholder spor etter en eldre steinkirke med angelsaksiske trekk.
Høymiddelalderen i Norge er fra 1130 til 1350.
Meyer er bygningsarkeolog og lommekjent på Selja kloster- og helgenanlegg. I fjor kunne han blant annet påvise restene av en angelsaksisk steinkirke i ruinen til St. Sunnivakirken på stedet – kanskje en av Norges aller første murte steinbygninger.
Forskningsartikkelen om det spennende funnet kan du lese her.
Georadar avslørte restene av ukjent bygning
Bakgrunnen for utgravningen som foregår nå er georadarundersøkelser NIKU gjennomførte i 2021 og 2022.
Disse ga signaler som tydet på at det kunne ligge arkeologiske strukturer under bakken. Nå undersøkes disse nærmere gjennom sjakter nord og vest for klosteret.
Målet er å identifisere bygningens konstruksjonsmåte, ta prøver for datering og forstå hvilken funksjon den kan ha hatt.
– Foreløpig ser vi to rom, men bygningen fortsetter under torven. Hypotesen er at dette kan ha vært en produksjons- eller håndverksbygning knyttet til klosterets daglige drift, sier Meyer.
Selja – et arkeologisk skattkammer
Selja har vært gjenstand for arkeologiske undersøkelser i over 200 år, og ruiner etter både kloster, bispesete og helgenanlegg er godt dokumentert. Men dette funnet viser at øya fortsatt har hemmeligheter å by på.
– Funnet gir et viktig nytt kunnskapsbidrag til Seljas historie og understreker det store forskningspotensialet som fortsatt finnes her.
Videre arbeid kan gi flere funn
Utgravningen fortsetter de kommende dagene, og arkeologene håper å finne flere spor – både fra middelalderen og enda eldre tidsepoker.
NIKU har tidligere samarbeidet med Stad kommune om bevaring og formidling av middelalderruinene på Selja, og dette arbeidet fortsetter med nye perspektiver etter det siste funnet.