Bruk av georadar har endret arkeologien drastisk de siste ti årene. Geofysiske undersøkelser har blitt et viktig verktøy i arkeologiske registreringer og forskningsprosjekter, og i Norge georadar ofte veldig gode resultater.

– Georadar har den fordelen at vi kan undersøke store områder for arkeologiske kulturminner, uten å måtte sette i gang med omfattende utgravninger. Men hvor godt georader fungerer er veldig avhengig av blant annet jordsmonn, fuktighet og klima, forteller arkeolog Erich Nau fra NIKU.

Derfor skal NIKU sammen med Vestfold og Telemark fylkeskommune forske på hvordan georadar fungerer under ulike forhold. Prosjektet ledes fylkeskommunen, med Petra Schneidhofer som prosjektleder, og NIKU som partner. Målet er å finne ut når georadar gir best resultater.

Utvalgte områder rundt Oslofjorden undersøkes

Oslofjordområdet er riktig på arkeologiske kulturminner, og det er valgt ut fire steder som skal overvåkes og dokumenteres i løpet av prosjektet.

Områdene blir i løpet av perioden overvåket av lokale målestasjoner, slik at de kan følge med vanninnhold, teledypde og miljømessige endringer i løpet av perioden. Samtidig skal forskerne kjøre gjentagende georadarundersøkelser de samme stedene.

– Sammenligningen av data gjør at vi kan se hvilke klima- og værforhold som egner seg best for å hente inn geofysiske data. Dette vil forhåpentligvis føre til at fremtidige georadarundersøkelser gir enda mer presise resultater, sier Erich Nau.