Georadarundersøkelse om vinteren Frossen mark og en tynnt snødekke har vist seg å har potensiale å forbedre kvaliteten av georadardata. Men hvor mye snø er for mye og hvilke snøforhold er faktisk best egnet eller uegnet? Foto: Erich Nau/NIKU

The Vestfold Monitoring Project (VEMOP)

I de siste 10 år har geofysiske undersøkelser blitt et viktig verktøy i forbindelse med arkeologiske registreringer og forskningsprosjekter. Spesielt georadarmetoden har vist seg å være godt egnet for bruk i den norske arkeologien. Imidlertid er pålitelighet av resultater sterkt påvirket av miljøforhold under feltarbeid. Ulikt vanninnhold, teledybde og forskjellige jordtyper påvirker georadarsignaler og har i enkelte tilfeller ført til at arkeologiske strukturer ikke kan påvises.

Målet med dette prosjektet er å kartlegge under hvilke forhold georadarundersøkelser fungerer best. I prosjektet skal vi overvåke fire utvalgte områder som representerer typiske arkeologiske funnsteder. Lokale målestasjoner skal overvåke ulike miljøparameter i arkeologiske strukturer under bakken, samtidig som vi utfører gjentagende undersøkelser med georadar. Når vi sammenligner dataene vil vi kunne bestemme hvilke klima- og værforhold som egner seg best for å hente inn geofysiske data. Noe som skulle føre til en økt kvalitet og pålitelighet av georadarundersøkelser.

Prosjektet er ledet av Vestfold og Telemark fylkeskommune (prosjektleder Petra Schneidhofer) og utføres i nært samarbeid med NIKU, som er ansvarlig for utførelsen av georadarundersøkelser og prosessering av innsamlede data.

Prosjektet finansieres hovedsakelig av Oslofjordfondet, og delvis gjennom vårt samarbeidsprosjekt «Arkeologi i veien?» med Statens Vegvesen. I dette samarbeid har vi tidligere utviklet og forsket på bruk av georadar om vinteren, denne forskningen skal utdypes i VEMOP.

Prosjektleder NIKU: Erich Nau

  • Status
    Under arbeid
  • Finansiert av
    Oslofjordfondet og Statens vegvesen
  • Tidsperiode
    2019-2023