Drømmefunn: gullring fra middelalderen funnet i Tønsberg sentrum

– Shit, er det gull!! var det første jeg tenkte, sier den heldige arkeologen.

Gullringen har en innfattet oval stein i en dyp blåfarge. Inn mot steinen er ringen dekorert med filigran, en teknikk der man bruker tynne tråder av metall som tvinnes, bøyes og loddes sammen til intrikate mønstre. På spiralene er det loddet på små, runde kuler, såkalt granulering.

– Jeg ble helt skjelven, og måtte spørre anleggsgutta om de kødda med meg. Og nå er det bare å slutte som arkeolog, for nå har jeg nådd toppen.

Ringen ble funnet ca. 7 cm ned i et dyrkingslag. Selve dyrkningslaget er ikke datert, men en grankvist i laget over ble datert til 1167-1269.

Funnstedet er rett ved krysset mellom Storgaten og Prestegaten i Tønsberg sentrum, hvor arkeologer fra NIKU har gravd i to sesonger på oppdrag fra Tønsberg kommune. Utgravningen ble gjort i forbindelse med kommunens arbeid med overvannshåndtering.

Området ligger i sin helhet innenfor det automatisk fredede kulturminnet Tønsberg middelalderby. Her har arkeologene blant annet avdekket flere hus på Vektertorvet, et mulig strete i Storgaten, en nedbrent bygning med bevart tak i nedre del av Prestegaten og bolverk i Nedre Langgate.

Prosjektleder Hanne Ekstrøm Jordahl er begeistret for funnet.

– Det er 15 år siden sist vi fant en gullring i Tønsberg, og denne er et fantastisk flott og sjeldent eksemplar.

Per i dag er det registrert 220 gullringer i den nasjonale gjenstandsbasen Unimus, hvorav 63 er fra middelalderen.

Tønsberg var en betydningsfull middelalderby som lå under det mektige kongelige borganlegget Tunsberghus på Slottsfjellet. Det er ikke få kongelige og geistlige som har bodd i eller besøkt byen gjennom tiden, kanskje er det en av dem som har mistet ringen sin?

Ifølge Marianne Vedeler, professor ved Kulturhistorisk museum, UiO, har ringen elementer som vi kan finne igjen i tidlig middelalder.

– Særlig utformingen til spiralene øverst på ringskinnen likner på fingerringer med datering til 900-1000-tallet. Kombinasjonen av filigran og granulering kommer til Norge i tidlig middelalder fra det bysantinske området, til dels via den karolingiske gullsmedkunsten. 

Karolingisk tid er perioden fra omtrent 750 til 900 e.v.t., da Karl den stores rike var på sitt mektigste.

Vedeler forsker på middelalder- og vikingtid, med vekt på draktutstyr og tekstil, matkultur og formspråkets betydning i materiell kultur. 

–Fra Norge har vi en fingerring med kassefattet stein og filigransdekor fra Ullensaker i Akershus. Den ligner, men er ingen direkte parallell.

Ringer med liknende spiraldekor er også funnet i England, og disse er fra 900-tallet og tidlig 1000-tallet. Bortsett fra i ett tilfelle mangler de innfattet stein, men spiralene med de granulerte gullperlene i midten er temmelig lik.

– To ringer med innfattet stein og granulering er funnet i Roskilde, også de fra 1000-tallet, sier professoren.  

Ringen har også noen stilistiske likheter med rennessansesmykker, altså fra tiden 14-1500 -tallet. Men at den er fra middelalderen er ekspertene enige om.

I middelalderen trodde man at edelstener hadde iboende magiske egenskaper. Disse kunne ha innvirkning på bærerens skjebne og helse. En blå safir symboliserte den gudommelige kraft, og egenskapene til å kurere blant annet byller. Steinen skulle også hjelpe bæreren å bevare kyskheten og kjøle ned «indre hete» (Vedeler & Røstad, 2015, s. 221-222).

Smykkesteinen i ringen fra Tønsberg er trolig laget av glass og fargen minner om en safir. Ønsket var kanskje å imitere eller skape illusjonen om at det var brukt ekte edelsten. Man kunne farge glasset blått ved å tilsette kobolt, men det finnes også teknikker der metallfolie ble lagt bak en stein eller glass for å endre fargen. Denne teknikken finnes det spor etter allerede 2000 år f.v.t. (Vedeler & Røstad, 2015). Slik folieteknikk ser imidlertid ikke ut til å ha vært i bruk på denne ringen.

Å bære en ring har hatt forskjellige betydninger gjennom tiden. De kan ha vært uttrykk for rikdom og status, og de kan ha symbolisert ubrytelige pakter, både med hensyn til kjærlighet, ekteskap og andre allianser.

Selve ringformen, en ubrutt sirkel, har vært et sterkt vernesymbol som skulle stenge ute alt vondt (Hammervold 1997; Kostveit 1997,). I tillegg til den økonomiske verdien, spiller dekor, håndverk og eventuelle smykkesteiner en viktig rolle for betydningen av slike gjenstander. En rikt dekorert ring kan derfor symbolisere både makt og sosial posisjon.

Tønsbergringens rike dekor, i tillegg til den rene metallverdien, tyder på at den har tilhørt en person fra de øvre sosiale lag av samfunnet. Ringen er relativt liten, med estimert ringstørrelse 50-55, og har sannsynligvis tilhørt en kvinne.

Det er ikke første gang Åsheim har gjort et såkalt «drømmefunn. Ikke mindre enn fire ganger har hun funnet runer, men gullring sto fortsatt igjen på lista. Hun kommer sannsynligvis ikke til å gi seg som arkeolog med det første, men hun kan i alle fall ta juleferie med fullt arkeologisk bingobrett.