![](https://www.niku.no/wp-content/uploads/2022/04/Moss-Verket-juni-20-IM-Odegard-18-biologisk-mangfold-1240x710.jpeg)
Bærekraftig byomforming på dagsorden
Hvordan sikre bærekraftig byomforming av tidligere industriområder i eller nært sentrum? Dette var tema under et fagseminar i regi av forskere fra NIKU, TØI, SINTEF og NMBU i mars. Deltakerne kom fra bevaringspraksis til planlegging. Gjennom seminaret var målet å inspirere deltakerne til å nyttiggjøre forskingsresultatene i sitt arbeide for en mer helhetlig tenking i arealplanleggingen.
Arealer i eller nært bysentrum er attraktive for utvikling og transformasjon, men slike prosjekter tar tid og større omformingsprosjekter kan bidrar til omfattende endringer i bylandskapet. Hvordan er det å bo, arbeide og gå på skole i et landskap dominert av kontinuerlig byggevirksomhet over flere år? Kan vi foreta grep i byplanleggingen som gjør kontinuerlig endring i nærmiljøet til en positiv erfaring?
Dette er blant spørsmålene forskere fra NIKU, TØI, SINTEF og NMBU har tatt for seg i prosjektet ADAPT: Sustainable Adaptation – Resilience in Urban Regeneration, finansiert av Norges forskningsråd. Her har de studert hvordan vi inkluderer og anvender industriarv i utviklingen av byområder.
Fagseminar
Resultatene ble presentert under fagseminaret «Bærekraftig byomforming gjennom transformasjon av industriarv» 31. mars. Seminaret var åpent for alle med aktører involvert i plan- og beslutningsprosesser i norske byer som særlig målgruppe.
Fikk du ikke med deg seminaret? Du kan se opptaket her.
ADAPT-prosjektet ble finansiert av Norges forskningsråd, og foregikk fra 2019-2022.
Fem arbeidspakker har tatt for seg ulike temaer som omhandler integrering og gjenbruk av industriarv, energieffektivitet i nye versus gamle bygg, integrasjon av urbant hage- og landbruk og miljøvennlig transport.
Operasjonalisering vil si å formulere klare kriterier for hvordan enheter, begreper eller sammenhenger skal representeres ved empiriske data.
Resiliens, eller motstandsdyktighet, er kapasiteten til en bys systemer, virksomheter, institusjoner, lokalsamfunn og enkeltpersoner til å overleve, tilpasse seg og vokse, uavhengig av ytre påvirkning.
Tilpassing, gjenbruk og integrering av industribebyggelse
Studien har tatt utgangspunkt i byomformingsprosjekter på to sentralt beliggende områder der det inntil nylig har vært industrivirksomhet: Klosterøya i Skien og Verket i Moss. Områdenes plassering nært sentrum, sjø og vann gjør dem til attraktive arealer for utvikling.
Begge undersøkelsesområdene har tidligere huset papir- og kartongfabrikker og går for tiden gjennom store endringer. Det bygges blant annet boliger, arbeidsplasser og gang- og sykkelnettverk og flere av de gamle fabrikklokalene anvendes som arenaer for kulturelle aktiviteter.
Gjenbruk av historiske bygninger kan være en vesentlig faktor for å sikre byens fremtidige bærekraft, miljømessig, sosialt og økonomisk. Å realisere dette fordrer imidlertid at man lykkes å ta hensyn til behovene og kravene til forskjellige sektorer – en større utfordring i et komplekst aktørbilde.
![](https://www.niku.no/wp-content/uploads/2022/03/Moss-Verket-juni-20-IM-Odegard-17-ny-og-gml-bebyg-ny-bro.jpeg)
![](https://www.niku.no/wp-content/uploads/2019/09/Adapt-logo.jpg)
Urban resiliens
I forskningsprosjektet ADAPT har begrepet ‘resiliens’ blitt anvendt som en overgripende forståelsesramme. Resiliens, eller motstandsdyktighet, kan betraktes som en strategi som muliggjør involvering av ulike aktører i utviklingen av alternative løsninger.
– I prosjektet har vi undersøkt hvordan begrepet kan operasjonaliseres slik at det kan bli et nyttig redskap i byplanlegging, sier Grete Swensen. Swensen er forsker ved NIKU og prosjektleder for ADAPT.
Maja Karoline Rynning, forsker fra TØI og møteleder på fagseminaret, sier seg enig i dette og mener at et naturlig steg videre vil være å videreutvikle begrepet resiliens i praktisk byplanlegging og se på hvordan det kan utnyttes konkret i metodeutvikling.
Komplekse problemstillinger innenfor dagens byforskning forutsetter ofte tverrdisiplinært samarbeid.
-Selv har jeg fått en bedre forståelse av koblinger mellom ulike fag og hvordan våre områder kan overlappe i et transformasjonsprosjekt.
Har utarbeidet veileder
I kjølvannet av prosjektet har det blitt utarbeidet et praksisnotat tiltenkt de som jobber med byutvikling og planarbeid. Notatet illustrerer noen av de ulike hensynene som skal ivaretas i komplekse byutviklingsprosjekter.
-Vi håper notatet kan bidra til å bygge opp under en helhetlig tankegang blant de som jobber med arealplanlegging og byomformingsprosesser, sier Rynning.
-I mange byer er sentralt beliggende arealer i ferd med å bli en knapp ressurs og det er derfor viktig med fokus på hvordan vi best kan omforme disse områdene på en bærekraftig måte. Her vil veilederen forhåpentligvis komme til nytte.
![](https://www.niku.no/wp-content/uploads/2022/04/Praksisnotat.jpg)
![](https://www.niku.no/wp-content/uploads/2022/04/Verket-industri-2019-O-Hagen-002-scaled.jpg)
Nyttig med helhetlig tenking i arealplanleggingen
Eldre bebyggelse, deriblant teknisk industrielle strukturer, kan betraktes som kulturminner og kulturmiljøer og representerer en ressurs i byutvikling. Det meste av industrivirksomheten er knyttet til nær fortid. Industriarv kan bidra til å gi byen dens spesielle stedsidentitet. Dette gjelder både nyetablerte byer, tettsteder og nabolag, men også byer med spor fra middelalderen.
-Vi håper at seminardeltakerne har fått innsikt i hvordan de kan knytte operasjonalisering av begreper som kulturarv, industriarv, resiliens til deres praksis.
-I tillegg håper vi selvfølgelig også at det har vært nyttig å høre på en fagdiskusjon om dette og de ulike perspektivene som kan eller bør inngå når man jobber med byomforming, avslutter Rynning.