Sanna, Træna. Foto Bård Ellingsen. CCBYSA Wikimedia Commons
Forskningsgravning Kirkhellaren ligger på øya Sanna i Træna kommune. Her graver arkeologer under ledelse av NIKUs Arcave-prosjekt . Foto: Bård Ellingsen (Wikimedia Commons CCBYSA 4.0)

Arkeologisk forskningsgraving i Kirkhellaren

NIKU har nå satt i gang arkeologiske undersøkelser i Kirkhellaren på Sanna. Undesøkelsene er et ledd i forskningsprosjektet «ARCAVE: constructing baselines of coastal ecosystem change from ARchaeological CAVE deposits» som varer fra 2021 til 2023.

Synes du denne saken er like spennende som oss? Del denne saken

– Kirkhellaren er helt unik. I de tykke kulturlagene er det bevart en sammenhengende sekvens av marine dyrebein og arkeologisk materiale fra siste istid og frem til i dag, sier Erlend Jørgensen, prosjektleder for forskningsprosjektet Arcave.

ProsjektlederForsker Erlend Jørgensen skal lede ekspertteamet i prosjekt Arcave.

– Slike huleavsetninger med uovertruffen organisk bevaring kan gi svar på hvilken rolle mennesker har spilt i marine økosystemer gjennom tiden, utdyper han.

Hovedmålsetningen er å rekonstruere maritime økosystemendringer langt tilbake i tid og samtidig innovere på metoder for huleundersøkelser.

Norsk steinalderarkeologis Osebergskip

På 1930-tallet utførte Guttorm Gjessing undersøkelser i Kirkhellaren, og fant et fantastisk godt bevart gjenstandsmateriale i de tykke huleavsetningene.

Gjenstandene bestod av tre- og beinredskaper, måltidsrester fra over 30 ulike fugle-, fiske- og pattedyrarter, og hele 33 skjeletter av kvinner, menn og barn. Funnene stammer fra steinalder, jernalder og middelalder.

– Gjessing avdekket det som må kunne kalles «norsk steinalderarkeologis Osebergskip», sier Jørgensen. Nesten ingen steder finner vi en slik ubrutt sekvens av avsetninger med organisk materiale fra hele forhistorien.

Å forstå de marine næringskjedene

Kystressurser har vært en forutsetning for livet siden mennesket først koloniserte norskekysten. Likevel er utnyttelsen av kystressurser i steinalder forholdsvis lite belagt i global forskning.

Årsaken til det er at det nesten ikke finnes bevarte fragmenter av menneskelig ressursutnyttelse som sammenhengende dekker de siste 11.000 årene. Kirkhellaren er unik ved å ha bevaring av måltidsrester av enestående tidsdybde. Torsk og sel har vært basis for livet her ute i årtusener. Isotopanalyser og DNA benyttes for å forstå endringer i marine næringskjeder.

Å rekonstruere marine næringskjeder er interessant fordi mennesket utgjør et ledd økosystemet, der endringer i viktige ressursbestander som fisk og sel forventes å ha konsekvenser for menneskelig tilpasning.

Naturens katedral

Øya Sanna i Træna kommune ligger ytterst ute i havgapet på Helgelandskysten. Hulen som kalles Kirkhellaren ble vasket ut etter siste istid, og bosatt første gang for 10 000 år siden. Kirkhellaren er 32 meter høy og 20 meter bred og 45 meter dyp fra dråpeskillet.

Sentralt plassert i hulen ligger en steinblokk som kalles Alteret. Prekestolen og Prekestolstrappa er hugget inn i den høyre huleveggen.  Disse formasjonene har gitt Kirkhelleren tilnavnet naturens katedral.

Kirkhelleren. Foto Erlend Kirkeng Jørgensen
Naturens katedral Kirkhellaren har en sentralt plassert steinblokk kalt Alteret. Sammenligningen med en katedral er lett å forstå. Foto: Erlend Jørgensen, NIKU.
Langt ute i havetØya Sanna ligger langt ute i havet på kysten av Helgeland. Kart: norgeskart.no.

Sterk tverrfaglig ekspertise og metodeutvikling

Arcave har en sterkt tverrfaglig profil og består av internasjonalt ledende eksperter innen hulearkeologi, paleogenetikk, geoarkeologi, miljøovervåkning, geofysisk prospektering og digital dokumentasjon.

Prosjektet er et av de første til å benytte seg av georadar i hule. – Vi tar i bruk en helt ny georadar, som skal kartlegge grunnen. Forhåpentligvis kan vi identifisere lommer av bevart stratigrafi. Vi ønsker å grave der det er tykkest mulig avsetninger. Dette har kun blitt forsøkt et par ganger tidligere, i Australia, men aldri i slikt omfang, forteller Jørgensen. Georadar-scanning vil også benyttes for å lage 3D-rekonstruksjon av hele hulegulvet, skille ut distinkte lag og deres utbredelse over et mye større areal enn det som faktisk graves.

Nye teknologiske metoderI prosjektet skal det for første gang kjøres georadar i hule, i tillegg til at det lages en 3D-rekonstruksjon av hele hulegulvet. Erich Nau (bildet) jobber med dette.
Arkeologisk unikt I Kirkhellaren finnes det bevart organisk materiale fra steinalderen.

Det vil bli opprettet profiler gjennom de tykke sedimentsavsetningene hvor man kan få lange tidsserier med bilogiske, geologiske og arkeologiske prøver. Her skal det også installeres miljøovervåkningsutstyr (MOV), for å følge med på bevaringstilstanden i kulturlagene gjennom prosjektperioden. Gitt økt nedbør og varmere vintre i framtida er nettopp organisk bevaring satt under press. -Et konkret formål med prosjektet er å vurdere hvordan vi best kan ivareta organisk kulturarv og det unike forskningspotensialet, sier Jørgensen.

–Å få undersøke de arkeologiske kulturlagene i Kirkhellaren er en luksus man ikke kommer borti så ofte. Organisk materiale fra steinalderen er en sjeldenhet, og i de tilfellene de finnes er det som regel uten den tidsdybden vi har her, avslutter Jørgensen og setter spaden i «Norges beste lokalitet».

Prosjektet kan følges nærmere på egen Instagram, Facebook og blogg.