Overraskende datering på demonveggen i Sauherad kirke
Kalkmaleriene på korbuen i Sauherad kirke, også kalt demonveggen, har vært en gåte siden veggen ble restaurert i 1940. Dekoren har blitt antatt å være fra 1600-tallet, men ingen har kunnet plassere den i en kunsthistorisk sammenheng, eller funnet dens like.
Ny forskning har avdekket at denne fascinerende og samtidig uforståelige dekoren er langt yngre enn tidligere antatt. NIKU-forskerne konkluderer med at den må ha blitt skapt av konservator Gerhard Gotaas i årene 1940-41.
«Takket være det utmerkede arbeide konservator Gotaas har gjort med avdekkingen og restaureringen av demonmaleriene, er Sauherad kirke blitt en av de kjente kirkene ikke bare i Norge, men også utenfor landets grenser.»
Dette skrev riksantikvaren Harry Fett i 1944 etter at Gotaas skulle ha funnet tusenvis av demoner malt rundt korbuen i Sauherad kirke. Nå må historien om de berømte djevlene på demonveggen skrives om.
Les forskningsartikkelen om det oppsiktsvekkende funnet her:
Faenskapets skaperglede. Demonveggen i Sauherad (Kunst og Kultur, 2021)
En sky av demoner
Det er på korets vestvegg i Sauherad kirke i Telemark at vi finner dette spektakulære veggmaleriet. Et mylder av tusenvis av små og store figurer, masker, demoner, fantasivesener og dyr er malt i og rundt hverandre.
– Står man på gulvet kan det nærmest virke som en grå sky, men med en kikkert eller stige for hånd vil en detaljrikdom uten like åpenbare seg, forklarer kunsthistoriker Elisabeth Andersen. Sammen med NIKU-kollega og konservator Susanne Kaun har hun studert kalkmaleriene nøye.
– Dekoren ble restaurert av konservator Gerhard Gotaas i årene 1940–41, og den vakte stor oppmerksomhet i sin samtid. Siden har den vært gjenstand for debatt og fascinasjon for alle som har studert den, sier hun.
Men flere spørsmål har aldri latt seg besvare: hva fremstiller den egentlig? Hvem har dekorert veggen, og når er den fra? Flere artikler, bøker og avisoppslag har kommet med ulike teorier og tolkninger, men uten at veggen har blitt grundig undersøkt.
Kaun og Andersen har i sitt forskningsprosjekt om Norske kalkmalerier forsøkt å finne ut av dette.
Mistanker
Veggdekoren har blitt grundig undersøkt med lupe, side-lys og UV-lys, samt at det er gjort arkivstudier, og det er nå tydelig at Gotaas’ påstander om at han har malt opp etter rissinger og fargespor ikke holder mål.
– Det fantes ingen innrissinger, og de originale fargesporene viser ingen djevler, sier Kaun. Det fantes riktignok rester etter en annen dekor fra 1600-tallet på korbueveggen, men den malte Gotaas over.
– Allerede første gang jeg studerte demondekoren tett på, fikk jeg mistanker om at det var noe som ikke stemte. Som muralmalerikonservator har jeg sett mange kalkmalerier, og demonveggen var utrolig godt bevart til å være avdekket og restaurert. Med det holder jo ikke med en mistanke, dette måtte vi finne ut av, fortsetter Kaun.
Hvordan Kaun og Andersen kom fram til dette resultatet kan leses i artikkelen ”Faenskapets skaperglede. Demonveggen, et kalkmaleri i Sauherad kirke” som kommer ut i neste utgave av Kunst og Kultur, nr. 3/021.
Strider mot konserveringsprinsipper
Forskerduoen har i flere år studert kalkmaleriene i de Norske middelaldersteinkirker.
Undersøkelsen av Sauherads demonvegg ble gjennomført innenfor det tverrfaglige forskningsprosjektene «Norske kalkmalerier fra middelalderen til 1850» og «Kalkmalerier og tidligere restaureringer», som var en del av NIKUs strategiske instituttsatsing Bygning-Kontekst-Transformasjon 2016-2018. NIKUs grunnfinansiering fra Norges forskningsråd har finansiert prosjektet.
– Vi mistenkte lenge at mye var malt opp og lagt til, men da vi så omfanget av Gotaas hånd – kunne vi nesten ikke tro det, forteller Andersen.
– At en konservator selv har malt en egen dekor, og påstår at det er noe han har funnet, strider mot alle konserveringsprinsipper – også på 1940-tallet, supplerer Kaun.
Studien avmystifiserer en 80 år gammel kunsthistorisk gåte.