A2 og A3 Stavanger domkirke
Arkeologene finner svar på hva som var på stedet før Stavanger domkirke ble bygd I nordvestre del av kirken har de funnet bosetningsspor og dyrebein som må være fra før kirken ble påbegynt i andre halvdel av 1000-tallet.

Grisebein fra vikingtiden i Stavanger domkirke

— —

I den nordre delen av domkirken har arkeologene funnet dyrebein og bosetningsspor de tror kan være fra vikingtiden. Dette gir muligens svaret på hva som var på stedet før kirken ble bygd.

Synes du denne saken er like spennende som oss? Del denne saken Facebook Twitter

Et av de store spørsmålene omkring Stavanger domkirke er hva som var på stedet før kirken ble bygd. Funn av dyrebein og bosetningsspor i den nordre delen av det nåværende kirken, tyder på at det kan ha vært en vikingtidsbosetning på stedet. 

– I de nordre kamrene i kirken har vi funnet tynne, mørke jordlag med en helt annen karakter enn i resten av områdene vi har undersøkt så langt, forteller utgravningsleder Kristine Ødeby. 

I jordlagene har de funnet dyrebein.  Spesielt skjelettrester fra en gris gjør at arkeologene tror funnene må være fra senest første halvdel av 1000-tallet, eller eldre.  

– Det vi har funnet er forbeinet til en gris, som tydelig har blitt kastet på stedet med kjøtt og hud intakt, og blitt liggende her fram til nå, sier osteolog og arkeolog Sean Denham, fra Arkeologisk museum UiS.  

Våren 2021 undersøker NIKU sammen med Arkeologisk museum, UiS, krypkjelleren i Stavanger domkirke.

Arbeidet gjøres i forbindelse med restaureringen av domkirken før byjubileet i 2025.

3D-modell av nordvestre kammer i Stavanger domkirke 3D-modell av kammeret lengst nordvest i krypkjelleren i Stavanger domkirke. Man kan se et menneskeskjelett og et brunt jordlag. Jordlaget er rester etter bosetning og aktivitet fra vikingtid eller tidlig middelalder, før domkirken ble bygget. Mennesket er yngre, og ble gravlagt under gulvet i domkirken. Modell av Jani Causevic, NIKU.
Skjelett fra nyere tid i A2 Stavanger
Et av atten kammer i domkirken Dyrebeina og de eldre kulturlagene ble funnet i et av de atten kamrene i krypkjelleren som undersøkes. I samme kammer var det også en yngre grav.

Byggingen av kirken startet på andre halvdel av 1000-tallet. Det ville vært veldig uvanlig om grisebeinet skulle ha blitt plassert i kirken etter dette. 

– Det er ingen tradisjon for å plassere deler av dyrelevninger inne i norske middelalderkirker, så alt tyder på at dette grisebeinet må ha havnet akkurat der vi fant det før den nåværende kirken ble påbegynt, sier Denham videre. 

Grisebein A2 Stavanger domkirke
Grisebein fra før domkirken ble bygdDisse skjelettfunnene mener arkeologene har ligget urørt siden før domkirken ble bygd, og må da være fra første halvdel av 1000-tallet eller eldre.
Stavanger domkirke. Foto Terje Tveit, Arkeologisk museum UiS
Domkirken ble påbegynt i andre halvdel av 1000-talletEt av de store spørsmålene i undersøkelsene er hva som fantes på stedet før kirken ble bygget. Foto: Terje Tvedt, UiS

Stemmer overens med funn fra 60-tallet 

Prosjektleder for undersøkelsene i domkirken, Halldis Hobæk, forteller at teorien om en vikingtidbosetning på stedet stemmer godt overens med funnene fra 1967-68, da Stavanger museum (dagens Arkeologisk museum) gjorde arkeologiske undersøkelser under koret i kirken. 

Mener bosetning fra vikingtider passer godt med tidligere funnProsjektleder Halldis Hobæk mener dyrebeinene og dyrkningslagene som nå er funnet passer godt sammen med funn gjort i kirken under utgravningene på 60-tallet.

– I 1968 fant de et lag med brent treverk under koret. Dette ble datert til vikingtid, og er tolket som et restene etter en nedbrent bygning, opplyser hun.  

At et område et steinkast unna en eldre bygning har vært brukt til dyrehold, stemmer plasseringsmessig godt.  

Funnet bekrefter at domkirken ikke ble reist på et ubebodd og øde sted, men heller et sted hvor det allerede var menneskelig aktivitet. Men de nye funnene skaper også nye spørsmål. 

– Hva slags aktivitet var det på stedet før kirken ble bygd? Var det en storgård her, som fikk en ny bruk ved kristningen av landet?  

Spørsmålet om hvor den første kirken på stedet ble reist består fremdeles, men bosetningssporene gjør at dette nok kan avgrenses enda nærmere, og den nordre delen av kirken utelukkes. 

I ukene som kommer skal de resterende kamrene langs domkirkens nordre mur undersøkes, og forhåpentligvis gir det enda flere svar. 

Rimelig sikre på at funnet er fra vikingtiden Arkeologisk museum, UiS, har snakket med arkeologene som er i felt i Stavanger domkirke.