Prosessering av data fra dokumentering av Svea
Kristoffer Brink (t.v.) og prosjektleder Erich Nau driver med dataprosessering, med upåklagelig utsikt fra kontorvinduet i Svea. - Det er oppgaven til Kristoffer å kontrollere alle data som har blitt innhentet, og han er flink med å dele ut merkelapper til folk hvis noe mangler, forteller Nau. (Foto: E. Nau /NIKU)

– Vi har samlet enorme mengder data fra Svea

Godt over halvveis i feltperioden, er det meste av Svea sentrum dokumentert digitalt. En oppdatering fra dokumenteringsarbeidet NIKU utfører i Svea melder om enorme mengder data fra 3D-skanning, foto og landmåling.

Synes du denne saken er like spennende som oss? Del denne saken Facebook Twitter

I forbindelse med opprydningsarbeidet etter gruvedriften i Svea på Spitsbergen, har NIKU fått i oppdrag fra Store Norske Spitsbergen Kulkompani å dokumentere kulturmiljøet knyttet til kullgruvedriften i Svea digitalt.

De første tre ukene av dokumentasjonsarbeid i felt er forbi, og prosjektleder Erich Nau rapporterer om at feltteamet har kommet godt inn i rutinene og dokumentasjonsarbeidet går som planlagt.

– Vi er fremdeles ni stykker som jobber i felt og vi har litt skiftende bemanning. Vi er stort sett ferdig med dokumentasjonsarbeidet i Svea sentrum, som består av rundt 35 enkeltbygninger, og med arbeidet i verkstedområdet med ytterlige 20 bygg.

Enorme mengder data

NIKU skal dokumentere alle bygninger og konstruksjoner i kulturmiljøet rundt gruven digitalt, ved hjelp av dronefoto/fotogrammetri, fotogrammetri fra bakken og skanning fra bakken.

– Vi har allerede samlet enorme datamengder, det vil si rundt 10 Terrabit av rådata, forteller Nau.

Alt dette skal brukes til å brukes til å lage en tredimensjonal digital modell av hele gruveområdet. (Se en smakebit på 3D-modelleringen nederst i saken)

Men for at dataene, altså foto, skanninger, landmålingsresultater og så videre, skal kunne sammenstilles og brukes til å lage modeller, må de først bearbeides med dataprogrammer. Mye av dette arbeidet gjøres etter selve innsamlingen og feltarbeidet er ferdig, men en del er det avgjørende å få gjort mens de fremdeles er på Svalbard.

– Første runde med prosessering av data utføres allerede i felt, slik at vi kan kontrollere om vi har fullstendig dekning av områdene vi skal dokumentere, riktig kartfesting og generelt om dataene har god kvalitet. Det blir ikke så lett å kom seg tilbake hvis vi først finner ut at noe mangler etter vi er tilbake i Oslo, forklarer Nau.

Les mer om prosjektet:
Digital dokumentasjon av kulturmiljøet i Svea.

Kontaktperson: Thomas Wrigglesworth

Prosjektleder: Erich Nau
Ass. prosjektleder: Anne-Cathrine Flyen

Oversiktsbilde Svea
Svea sett ovenfra:Det er et omfattende område som skal dokumenteres, og dette resulterer i store mengder data. (Foto: E. Nau /NIKU)

800 meter kaianlegg var utfordrende

Selv om arbeidet har gått som planlagt, betyr ikke det at å dokumentere et helt gruvemiljø digitalt har vært ren plankekjøring. Dokumentasjon av den store lastekaia med lastekran og kulltransportøren har ifølge Nau vært den største utfordringen så langt i feltarbeidet.

– Hele anlegget strekker seg over mer 800 meter i lengde og bare lastekranen på kaifronten er nesten 200 meter lang og førti meter høy. For å dokumentere hele anlegget brukte vi for det meste laserskanning som ble supplert med bildeopptak fra drone og fra bakkenivå. I tillegg fikk vi lånt en liten båt med kaptein fra Store Norske, for å komme oss rundt den store anleggskaia og lasteanlegget for å få dokumentert også fra sjøsiden, sier Nau.

Han forklarer at dette kommer til å bli en stor og kompleks modell, som trenger både tid og prosessorkapasitet for å ferdigstilles:

– Det innsamlede datasettet fra området består av rundt to tusen enkelte 3D-skanninger og nesten ti tusen enkeltfotografier, så den endelige modelleringen kommer til å ta noen uker med full utnyttelse av datamaskinens kapasitet når vi er tilbake på kontoret i Oslo.

Skanning på toppen av lasteanlegg_M. Gabler
På toppen:Skanning på det høyeste punktet av lasteanlegget på Kapp Amsterdam. (Foto: M. Gabler /NIKU)
Lasteanlegget på Kapp Amsterdam
Stort lasteanlegg:Hele kaianlegget på Kapp Amsterdam er over 800 meter langt. Den svære lastekrana er i seg selv nesten 200 meter lang og førti meter høy. (Foto: M. Gabler /NIKU)
Ingird_og_Jani_tar_bilder_av_Kapp_Amsterdam_med_Paulabreen_i_bakgrunn_bilde_Enau_og_IHalvorsen
Måtte ut i båt:Ingrid Halvorsen og Jani Causevic måtte ut i båt for å dokumentere kaianlegget fra sjøsiden. Her tar de bilder av Kapp Amsterdam med Paulabreen i bakgrunnen. (Foto: E. Nau /NIKU)
Cris_Nicu_og_Lisa_Aldrian_skanning_av_lasteanlegg_på_Kapp_Amsterdam_bilde_ENau
Fra innsiden:Cris Nicu og Lisa Aldrian er i full sving med å skanne lasteanlegget. (Foto: E. Nau /NIKU)

Skal gi inntrykk av dagligliv for en gruvearbeider i Svea

Mye er altså gjort, men det gjenstår blant annet en del dokumentasjonsarbeid på innsiden av utvalgte bygninger.

– Utvalget ble gjort sammen med Store Norske og skal gi et inntrykk av det daglige livet for gruvearbeidere i Svea. Det dreier seg om Messa – der folk spiste, Lompen – skiftesone og dusj, en bolighybel og noen av verkstedene og lagerbyggene, forteller Nau.

I tillegg skal det dokumenteres en del av ruinene fra den svenske driftsperioden i Svea, området rundt gruveinngangen og noe flere bygninger oppe på Höganesbreen der Svea Nord-gruva ligger.

Med fem avsatte uker til feltarbeid, er feltteamet avhengig av å få utnyttet tiden godt. Selv om den begrensede feltarbeidperioden går inn i den siste fasen, tror prosjektlederen dette skal gå fint.

– Alt i alt tenker vi at vi rekker å utføre hele feltarbeidet som planlagt, selv om det kan bli litt stress med å ferdigstille alt helt mot slutten av prosjektet, avslutter en optimistisk Erich Nau.

Alma_Thuestad_skanning_av_trallebanen_fra_svenske_driftsperioden_bilde_IHalvorsen
Fra tidlig norsk driftsperiode:Alma Thuestad skanner lastekraner som ble brukt i den tidlige norske driftsperioden i Svea og som fortsatt står igjen i nærheten av en av de eldste norske gruvene. (Foto: I. Halvorsen /NIKU)
Cris Nicu driver med landmåling av gammelkaia fra den svenske driftsperioden. (Foto: E. Nau /NIKU)
Fra svenske driftsperiode:Cris Nicu driver med landmåling av gammelkaia fra den svenske driftsperioden som ga gruveområdet navnet Svea. Med enkelte opphold og eierskifter, var det svenskene som utvant kull fra Svea fra gruvedriften ble startet i 1917 til Store Norske Spitsbergen Kulkompani kjøpte anleggene i 1934.(Foto: E. Nau /NIKU)

Her ser du en smakebit av 3D-modelleringen av Svea: