Immigranters kulturarv
Når befolkningen blir mer mangfoldig, blir også mulige brukere av museer det. Hvordan gjenspeiles dette i museene? (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Ny artikkel: Hvordan representeres immigranters kulturarv i norske museer?

Forskere fra NIKU har publisert en ny artikkel om hvilke midler og tilnærminger norske museer bruker for å involvere innvandrere i museumsarbeid og hvordan de inkluderer nye innvandringsgruppers historier og erfaringer i sine samlinger.

Synes du denne saken er like spennende som oss? Del denne saken Facebook Twitter

Økt migrasjon har ført til diskusjoner om flere av museenes viktigste funksjoner som samfunnsinstitusjoner. Når befolkningen blir mer mangfoldig, blir også de mulige brukerne av museene det, og slik blir ideen om en delt fellesnasjonal historie som skal formidles utfordret.

Disse samfunnsendringene påvirker både større, lenge etablerte nasjonale institusjoner og mindre regionale eller lokale museer. For innvandrerkulturer har en viktig funksjon i både historieskriving og kulturarvsproduksjon.

Fra politisk hold, er det derfor et ønske om at de demografiske endringene innvandring har ført til skal gjenspeiles i museenes arbeid. Men spørsmålet er hvordan denne oppgaven løses i praksis?

Har spurt museums-Norge

Grete Swensen og Torgrim Sneve Guttormsen fra NIKUs avdeling for Kulturarv og samfunn har i en nylig publisert studie henvendt seg til norske museer for å undersøke hvordan kuratorene rundt om i landet håndterer immigranters kulturarv i de ulike museene.

Metodene forskerne brukte var en kombinasjon av kvalitative intervjuer og en nettbasert spørreundersøkelse.

Spørsmålene de stilte dreide seg om hvilke midler og tilnærminger norske museer bruker for å involvere innvandrere i museumsarbeid og hvordan de inkluderer innvandringsgruppers historier og erfaringer i sine samlinger.

Varierende tilnærminger blant museene

Resultatene viser at virkemidlene og metodene museene bruker for å møte utfordringene som følge av økt migrasjon varierer betydelig. Noe av denne variasjonen kunne forventes på bakgrunn av museenes ulike tematiske fokus. Men graden av oppfinnsomhet og engasjement for oppgaven var ikke nødvendigvis proporsjonal med institusjonens alder eller størrelse.

Les artikkelen, som er publisert med åpen tilgang og kan leses gratis av alle, her:

Illusionary equality? Museum politics, practice and immigrant heritage

Studien er gjort i forbindelse med delprosjektet «Immigranters kulturarv» under NIKUs strategiske instituttsatsning på forvaltning.

I dette delprosjektet undersøkes hvordan immigrantenes perspektiv på kulturarv er fremtredende i det offentlige rom i Norge, og mer spesifikt i kulturminneforvaltningens strategier og praksiser.