En betydelig byggeaktivitet i middelalderbyenes eldste områder fører til at fysiske kulturminner fra middelalderbyene gradvis forsvinner. NIKU arbeider kontinuerlig med å dokumentere de arkeologiske spor fra fortiden som avdekkes, samt bevare verdifull materiell kultur. I SIS-prosjektet Urbanisering og bebyggelse i norske middelalderbyer (MABYSIS) vil deltakerne undersøke ulike aspekter ved spor etter bebyggelse i middelalderbyene, med utgangspunkt i materiale fra Oslo og Trondheim.

Under denne hovedtematikken vektlegges Klima- og Miljødepartementets prioriterte forskningsbehov om bevaring av kulturminner og kulturmiljøer i et langsiktig perspektiv samt tydeliggjøring av hvordan verdien til middelalderbyene som kulturminner kan bli mer synlige og brukt som en ressurs i en bærekraftig byutvikling.

Forvaltningsarkeologien er preget av behov for å prioritere, det er ikke anledning til å bevare eller dokumentere alt. Vi er derfor til enhver tid avhengig av et bredest mulig kunnskapsgrunnlag for å forvalte middelalderbyene. Dette gjelder blant annet i utarbeidelse av utgravningsprosjekter – hva kan vi forvente å finne, hvilke kulturminner innehar et særlig kunnskapspotensial, og hvilke deler av materialet er det særlig hensiktsmessig å ivareta for fremtiden?

SIS-prosjektet utgjør en del av NIKUs strategiske satsning for å være en nasjonalt ledende institusjon på kulturminnefeltet, og levere kunnskap som er relevant, etterspurt og viktig for samfunnet. SIS-deltakerne sikter mot å legge grunnlag for fremtidig innhenting av midler til eksternfinansiert forskning, som er ett av NIKUs hovedmål frem mot 2023. SIS-en er rettet mot ett av NIKUs fire faglige fokusområder; Middelalder: kunnskapsproduksjon med utgangspunkt i forvaltnings-arkeologien.

I MABY-SIS ønsker vi å fokusere på følgende overordnede problemstillinger:

• På hvilke måter kan spor etter bebyggelse i middelalderbyene Oslo og Trondheim, med fokus på bygningenes plassering, alder, konstruksjon, kronologi og funksjon, benyttes for å øke kunnskapsgrunnlaget for norske middelalderbyer?
• Hvordan svarer dagens forvaltningspraksis på de definerte faglige satsingsområdene i Riksantikvarens faglige program med hensyn til spor etter urban bebyggelse i middelalder?

Arbeidspakkene

1. Bevaring av spor etter urban bebyggelse i kulturlag fra middelalder

I lys av dagens klima- og miljøutfordringer, er oppdatert kunnskap om bevaring av arkeologiske kulturminner et viktig mål både for RAs faglige satsningsområder (Johannessen og Eriksson 2015:177), og KLDs prioriterte kunnskapsbehov (s. 8; 14). Arbeidspakke 1 legger et grunnlag for alle arbeidspakkene i SIS-prosjektet, da kunnskap om bevaringsgrad, både av synlige og ikke-synlige strukturer, er avgjørende for all kunnskapsproduksjon med utgangspunkt i det arkeologiske materialet.

Prosjektleder: Vibeke Vandrup Martens

2. Datering og kunnskapspotensiale for middelalderske sekulære steinbygninger i Oslo

Manglende kunnskap om steinbygninger fra middelalder innenfor dagens forvaltningspraksis fører til et potensielt omfattende tap av verneverdige arkeologiske strukturer. Arbeidspakke 2 skal undersøke omfanget av middelalderske steinbygninger i Oslo som tidligere har vært antatt etter-reformatoriske, og hvilket kunnskapspotensial som ligger i undersøkelser av dette materialet.

Prosjektleder: Egil Lindhart Bauer

3. Kunnskap om og forvaltning av pre- og tidligurbane spor i middelalderbyen Trondheim

Formålet med arbeidspakke 3 er å identifisere og kartlegge spor fra perioden ca. AD 800 – 1000 innenfor verneområdet ved å 1), utarbeide samlende oversikter av lokaliteter med tilgjengelige dateringer og annet naturvitenskapelig prøvemateriale med hjelp av digitalt kart- og databaseverktøy, 2), syntetisere den pre- og tidligurbane utviklingen i kronologisk og diakront perspektiv, 3) oppdatere kulturminnebasen med resultater av naturvitenskaplig prøvemateriale. Målet for arbeidspakken imøtekommer behovet for økt kunnskap om de pre- og tidligurbane fasene i norske middelalderbyer, definert i Riksantikvarens faglige program.

Prosjektleder: Anna Petersén