De store endringene som skjedde i kirkeinteriørene på 1800-tallet, og de påfølgende restaureringene på 1900-tallet, har hatt stor betydning for hvordan vi oppfatter, tolker, ivaretar og restaurerer kirkekunsten.

Med 1900 tallets nye interesse for eldre kirkekunst ble mange kirkerom «tilbakeført» etter tidens tolkning av et middelaldersk eller barokk kirkerom, på bekostning av 1800-tallets innredninger. Veggmalerier ble gjenoppdaget og avdekket og eldre inventardeler tilbakeført, men til hvilken grad – av autentisitet og omfang – og ut ifra hvilke forutsetninger?

I MemRes undersøker vi hvordan restaureringene av kirkeinteriøret (kunst og inventar) ble gjennomført og begrunnet på 1900-tallet; og konsekvensene av 1900-tallets konserveringer på behandlinger og kunsthistoriske tolkninger i dag.

Et strategisk satsningsområde for NIKU

Memento Restauratum! er et av NIKUs strategiske forskningsprosjekter og vil foregå i perioden 2024 – 2026. Det gjennomføres gjennom tverrvitenskapelige samarbeid og metoder, der konservering kobles med kunsthistorie, og der metodikken kobler arkiv- og materialstudier med restaureringsteorier. Samtidig vil vi for første gang utviske grensene mellom de ulike overflatene i kirken og de ulike konserveringsprofesjonene på NIKU.

Relevant lesning:

Demonveggen i Sauherad kirke