Hvordan kan vi ta bedre vare på natur- og kulturarven i nordiske skoger?

Skogdriften i Norden har endret seg mye siden andre verdenskrig. Dette har alvorlige konsekvenser for biologisk mangfold og kulturarv. I dagens intensive skogbruk kan bruken av tunge maskiner, flatehogst, markberedning, transport og nyplanting skade skogens natur- og kulturverdier.

NIKU skal, sammen med partnere fra Karlstad, Aarhus og Oulu universiteter, undersøke hvilke utfordringer det moderne skogbruket står overfor. Den nordiske forskergruppen skal finne ut av hvordan vi bedre kan ivareta det sammensatte biologiske og kulturelle mangfoldet i de nordiske skogene.

– Lite av Nordens skoger er i dag urørt. De er i stor grad et resultat av langvarig menneskelig aktivitet, som hogst, beite og ferdsel, sier prosjektleder Véronique K. Simon Nielsen.

– I prosjektet ser vi derfor på hvordan både biologisk mangfold og kulturmiljøer bedre kan ivaretas, med særlig vekt på samspillet mellom natur- og kulturarv – inkludert immaterielle verdier. Dette omtaler vi som biokulturell arv.

Biokulturell arv er avhengig av kontinuerlig bruk og aktiv forvaltning for å opprettholde både biologiske og kulturelle verdier. Skogbruk er nødvendig, men det må utøves på en måte som beskytter kulturarvmiljøene og forebygger tap av biologisk mangfold.

Skogen er en fornybar ressurs, og skogbruk har vært en bærebjelke i nordisk næring og kultur gjennom århundrer.  Førindustriell skogdrift har etterlatt kulturminner og semi-naturlige landskap med stor betydning for kulturell identitet og biologisk mangfold på lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt nivå. Dagens industrielle skogdrift legger derimot et massivt press på både natur- og kulturarv.

– Fra 1950-tallet og til i dag har det skjedd et skifte i skogbruket i Norge. Vi har gått gradvis fra lavintensive driftsformer, som lukkede hogster og plukkhogst, over til mer industrialisert skogbruk, støttet med statlige insentiver og virkemidler, sier Simon Nielsen.

Flatehogst i Norge ble tatt i bruk rundt midten av 1900-tallet. Etter hogsten ble det plantet ny skog i stor skala. Mange av disse skogene er i dag gamle nok til å hogges på nytt, i tråd med en planlagt vekstperiode på femti til sytti år.

– Dette er skog som er plantet for å bli høstet, og akkurat nå er enorme skogsområder modne for innhøsting samtidig. Dette utgjør en dramatisk omveltning for organismer og dyr i disse skogsområdene.

Massiv industriell hogst krever tungt maskinelt utstyr, omfattende veibygging, store sammenhengende hogstflater og etterfølgende markberedning og planting. Dette fører også til mer anleggsplass, med inngrep som til sammen gir varige endringer i landskap, naturgrunnlag og kulturmiljøer.

– Det er vanskelig å ta hensyn til sårbare kulturmiljøer samtidig som man henter ut store mengder tømmer. Industriell hogst fører ofte til jordpakking, kjøreskader og økt erosjon. Dette gir lite rom for tilpasning til lokale variasjoner, kulturminner, gamle veifar eller områder med særlig høy biologisk og kulturhistorisk verdi, fortsetter Simon Nielsen.

Mens naturkonsekvensene av industriell skogdrift har fått mer oppmerksomhet de siste årene, har skogens kulturarv blitt langt mindre belyst.

Skogen rommer omfattende kulturarv blant annet fra steinalder og jernalder, som ofte er vanskelig å se for et utrent øye. Disse sporene er særlig utsatt for skader.

– En sentral utfordring er at vernede kulturminner ofte er lite synlige eller vanskelig gjenkjennelige i terrenget uten fagkunnskap. Kulturminner som hulveier – tidligere gang- og rideveier der århundrer med ferdsel har skapt grøftelignende fordypninger – og fangstgroper i skog- og lavereliggende fjellområder er ofte diskrete spor i landskapet. Nettopp fordi de er lite synlige kan de lett bli skadet gjennom uaktsomme inngrep, enten ubevisst eller i strid med gjeldende lovverk.

Et mangfold av planter, sopp, insekter og fugler i skogen er også et resultat av menneskelig aktivitet og hvordan skogen har blitt brukt og formet gjennom årtusener med skogbruk og spesielle praksiser.

– Beite i skog er en form for immateriell kulturarv, der resultatet er skapt i samspill mellom mennesker og natur. Det er ett av flere eksempler på tradisjonelle driftsformer som ivaretar det verdifulle kulturlandskapet og bidrar til å opprettholde biologisk mangfold. Dagens kombinasjon av industrialisering av skogbruket og opphør av gamle driftsformer truer disse verdiene.

Det finnes mye litteratur og kunnskap om skogsdrift, men den er fragmentert og lite systematisert. Det er vanskelig å strukturere store mengder data, identifisere utfordringer, trusler, kunnskapshull og behov, samt å få oversikt over fellestrekk og ulikheter mellom de fire landenes i lovverk, forskning, analyser og faglitteratur. Derfor skal forskergruppen bruke kunstig intelligens som støtte i arbeidet.

– Norge, Sverige, Danmark, og Finland har veldig ulike skogtyper, utfordringer og forvaltningsbehov. KI-basert datautvinning, trent med maskinlæring for tekstforståelse og -analyse, kan være et effektivt verktøy for å bearbeide store mengder tekst og data. Derfor utvikler vi en KI-modell som skal støtte analysen av litteraturen vi har samlet inn, sier prosjektlederen.

– Målet med dette prosjektet er ikke å stanse skogdrift, men å forstå dagens praksis og finne løsninger som kan bidra til en mer helhetlig ivaretakelse av natur- og kulturverdier i skogene våre.

Prosjektleder Simon Nielsen forteller at de nordiske landene har klare ambisjoner om å sikre skogens kulturmiljøer og biodiversitet. Likevel ser det ut til at interessekonflikter, begrenset bevissthet om konsekvensene og manglende virkemidler eller subsidier bidrar til å svekke arbeidet med å bevare uerstattelige biologiske og kulturelle verdier.

– Kunnskapen om hvilke utfordringer hvert nordisk land står overfor er i stor grad godt etablert, sier Simon Nielsen. Utfordringen ligger imidlertid i at det finnes få løsningsforslag som er tydelig dokumentert, etterprøvbart eller godt kjent i offentligheten.

Som grunnlag for konkrete løsningsforslag og relevante verktøy for en mer helhetlig skogforvaltning skal forskerne gjennomføre en spørreundersøkelse i de fire deltakerlandene.

Undersøkelsen skal kartlegge sentrale utfordringer i skogbruket og belyse hvordan lovverk og forvaltning faktisk praktiseres i disse landene. Videre vil den undersøke hvordan myndigheter, skogbruksselskaper, grunneiere og andre relevante aktører oppfatter skogens biokulturelle arv innenfor sine respektive arbeidsfelt.

– Gjennom en kombinasjon av KI-basert analyse og spørreundersøkelsen ønsker vi å gi en bedre oversikt over status for den biokulturelle arven i nordiske skoger i dag, samt identifisere hva som kreves for å snu en negativ utvikling i skogbruket og styrke vern og beskyttelse av både artsmangfold og kulturmiljøer, konkluderer Simon Nielsen.