Illustrasjonsbilde, beredskapstelefon Foto: Elena Koycheva, Unsplashed

To år med beredskapstelefonen

To år etter opprettelsen av beredskapstelefonen, har NIKU opparbeidet seg mange erfaringer. Disse erfaringene ble delt med ansatte i fylkeskommunen som var på kurs i regi av Riksantikvaren 6. juni.

Synes du denne saken er like spennende som oss? Del denne saken Facebook Twitter

Målet med nettkurset hos Riksantikvaren var at ansatte i fylkeskommunen skulle få oppdatert informasjon om tjenesten, og mulighet for å dele erfaringer knyttet til håndtering av plutselige hendelser som forårsaker skader på kulturminner.

– Ved å involvere kulturminnekompetanse tidlig i en akutt hendelse, så har man økt sannsynlighet for å kunne minimere uopprettelig skade. Men det krever et aktivt samarbeid på flere nivåer, påpeker kursholder, forsker og malerikonservator i NIKU, Nina Kjølsen Jernæs.

Det er viktig at budskapet om beredskapstelefonen spres – hva den kan bidra med og hvem som kan bruke den, og det håper Kjølsen Jernæs at de 47 kursdeltakerne vil bidra med. Fra kurset fikk deltakerne også med seg flere tips og råd om rolleavklaringer og ansvarsområdet knyttet til skadested og samarbeid med politi og brannvesen.

Beredskapstelefonen 

NIKU gir råd og veiledning om restverdiredning i akutt, tidlig fase der det kan oppstå skader på kulturhistorisk viktig bygning og inventar.

Kirker og offentlige eller private bygg med vernestatus er omfattet av tjenesten

Telefonnummer: 481 10 777

Beredskapstelefonen – krisehåndtering for kulturminner

Beredskapstelefonen er en del av de nasjonale oppgavene som NIKU har fått tildelt via Klima og -miljødepartementet gjennom Riksantikvaren. Tjenesten er en del av krisehåndtering for kulturminner, og telefonen kan benyttes hele døgnet, hele året. Den skal også være lagret i 110-sentralenes system over hele landet.

Eiere, forvaltere og brannvesen kan kontakte NIKUs beredskapstelefon hvis kirker og verna bygninger er utsatt for brann, flom eller andre hendelser som krever akutte tiltak. NIKUs eksperter på restverdiredning vil da gi råd i hvordan man skal gå fram for å minimere skader.

Råd og tips fra NIKU

Aktiver samarbeid på tvers i fredstid!

  • Kall inn til samarbeidsmøter og kartlegg områder med høy risiko, sårbarhet og viktige kulturminner. Dette er verdifullt forebyggende arbeid, og kan også hjelpe når skaden også har oppstått.
  • Øv på scenarier! Som ansvarlig for kulturminner i kommunen kan du invitere deg selv til de øvelser som gjennomføres på kommunalt og regionalt nivå. Dette er viktige arenaer for å øke bevisstheten for kulturminner og hva som kan gjøres av tiltak ved ulike hendelser.

 

Restverdiredningstjenesten (RVR)

  • Sett deg inn i hva RVR er. Det kan være nyttig å vite om denne tjenesten som er finansiert av Finans Norge, og som rekvireres av hovedbrannvesen ved behov.
  • Sjekk hvor nærmeste RVR-tjeneste finnes. Om ikke eget brannvesen har en egen restverdiredningstjeneste, så finnes det en enhet i nærheten som dekker også deres område. Det er overkant 20 biler fordelt på ulike brannstasjoner, og dedikert personell som er trent i å berge verdier mens andre tiltak er igangsatt. RVR-bilene har endel utstyr og materiell som kan brukes for å minimere skader på bl.a. kulturminneverdier.

 

Husk forsikring.

  • Hvilken forsikring har kulturminnet? Ulike hendelser igangsetter systemer som involveres forsikring og skadesanering. Eiere av kulturminner er enten selvassurandør eller ansvarlig for å tegne egen forsikring.
  • Har kulturminnet vernestatus? I kraft av vernestatus, vil lover og forskrifter tre i kraft ved for eksempel brann, og det er viktig å vite om hva man som fylkeskommune og kommune kan og bør kreve. Her vil en tidlig og god dialog med både eier og forsikringsselskap være avgjørende for et vellykket sluttresultat av eventuell gjenoppbygging eller restaurering.

Kommunalt og fylkeskommunalt ansvar

Kommunene har ansvar for å forebygge og håndtere hendelser som kan skade kulturarven, for eksempel flom eller brann. Dette kalles beredskapsplikt. Offentlige instanser som jobber med sikkerhet og beredskap, følger også likhetsprinsippet. Det betyr at de som normalt har ansvar for sikring og beredskap i sin sektor, også har ansvaret for å forebygge, sikre og handle ved hendelser.

Fylkeskommunene har et regionalt ansvar for kulturminner. De har også ansvar for å forvalte de fleste fredede bygningene i landet. Dermed må fylkeskommunene opprette og vedlikeholde systemer som best mulig beskytter kulturarven mot akutte hendelser som kan forårsake uopprettelige skader.

Erfaringer etter to år i drift

Da NIKU opprettet tjenesten var det ut fra av en tanke om et behov for bistand om restverdiredning og praktisk håndtering av kunst og inventar. Det har vist seg å bare være en del av bildet ifølge Kjølsen Jernæs:

– Det vi ser fra anropene så langt er at vi ofte bistår med ressurskartlegging for brannvesenet og hjelp til å få tak i riktige nøkkelpersoner som kan være ‘kjentperson’ på stedet.

Kjølsen Jernæs påpeker flere tiltak som kan bidra til å sikre kulturminneverdier. Blant annet gis det ofte råd om dokumentasjon underveis i hendelsesforløpet.

– Vi veileder kulturminneforvaltningen til å ‘ta plass’ på skadestedet og gjøre seg til kjenne for innsatspersonell for å kunne bidra med viktig informasjon.

Erfaringer fra beredskapstelefonen viser også at rekvirering av brannvesenets restverdiredningstjeneste (RVR) i tidlig fase er gunstig for å opprettholde søkelys på kulturminneverdier i en slokkefase. I følge Kjølsen Jernæs er direkte kontakt med innsatsleder veldig nyttig:

– I tilfeller ved brann kan vi få direkte kontakt med innsatsleder som ofte er svært lydhøre og løsningsorienterte når det gjelder innspill som kan minimere skader på kulturminnet.

I tillegg til hjelp i en akutt fase gir NIKU også råd til etterarbeidet; for eksempel hva som haster med å få på plass og innspill til aktuelle faggrupper som bør involveres for tilstandsvurdering.